Hvordan forholde seg til barnas skjermtid?

Noen foreldre uroer seg både for timetallet og hva barnet kan gå glipp av når det blir mye skjerm. Her får du gode råd og betraktninger fra psykolog Jeanette Sjaaeng.

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierSkjermtid, Gode rammer, Helse og søvn, Problematisk skjermbruk, Sosial på nett, Aldersgrenser, Digital dømmekraft, Selvbilde, Spilling, Aldersmerking, Spillopplevelser, Sunne rammer

Mange barn liker å tilbringe tid foran nettbrett og TV-skjermen. Med et rikt utvalg av apper, spill og forskjellige strømmetjenester tar underholdningen aldri slutt. På motsatt side er det også en del foreldre som uroer seg for skjermbruken til barna. Når blir det for mye?

Foto: Privat.

– Det er fortsatt fremmed for mange voksne at barna sitter på nett og leker i stedet for å være utendørs med andre barn. Man tenker at en sunn barndom handler om at barna er ute i gata og leker, og da blir det vanskelig når barna i stedet sitter inne på sofaen eller på barnerommet foran skjermen, sier Jeanette Sjaaeng som jobber som psykolog ved Familiens hus i Nes kommune.

Typiske foreldrebekymringer kan dreie seg om hva annet barna går glipp av når de tilbringer tid på skjermene sine.

– Vi vet jo at fysisk aktivitet er viktig for læring, utvikling og fysisk og psykisk helse. Sitter barna mye foran skjermen, så er det jo en del av dette som går bort. Man kan også være bekymret for at barna går glipp av sosial trening når de ikke møtes ansikt til ansikt. Samtidig er ikke skjerm bare skjerm. Det er forskjell på hva barnet får ut av skjermbruken sin om de for eksempel scroller på sosiale medier og kjenner på at de ikke duger eller er gode nok, sammenlignet med om barnet er i full aktivitet med andre via skjermen på en mer positiv måte, presiserer Sjaaeng.

Hun trekker allikevel frem at det finnes eksempler på barn som har overdreven skjermbruk. Men ofte er utfordringen mer sammensatt enn timetallet alene, og det kan være bakenforliggende årsaker til at barn låser seg til skjermen.

Latter eller tårer?

I stedet for at foreldre bare teller timer, råder Sjaaeng foreldre til å sette seg inn i barnets opplevelse av å bruke digitale medier.

– Er dette noe de får glede av? Hører man at barnet ler og koser seg? Da kan man anta at skjermbruken er positiv for barna. Er det mer preget av tidsfordriv og impulser som fører til at barna blir lei seg eller aggressive? Eventuelt at det går utover selvfølelsen til barna? Da kan man snakke om negativ skjermbruk, mener Sjaaeng.

Hun påpeker samtidig at det er mye positivt som foregår på skjerm som bidrar til kreativitet, samarbeid og problemløsing. Det kan altså være mye fin kognitiv utvikling selv om barna sitter på mobiltelefonen.

– Vi vet jo hvor uunnværlig teknologien har vært i koronatiden. Det har vært positivt for barn å ha kontakt med venner når de ikke har kunnet være fysisk sammen. Skjermen kan også bidra til samhold i familien hvis man spiller et spill eller ser på film sammen. Det utvikler evner, skaper engasjement og glede med slike, positive situasjoner, forteller Sjaaeng.

Betyr det at man ikke skal være skeptisk?

Sjaaeng påpeker at foreldre- og barnegenerasjoner gjennom tidene alltid har hatt en eller annen form for skille som skaper usikkerhet.

– Tidligere har det vært bekymring for musikken ungdommen hørte på, eller bøkene som de leste. Det har alltid vært et eller annet som barne- og ungdomsgenerasjonen har holdt på med og som de voksne har tenkt at ikke er helt bra. Historisk sett har det allikevel gått greit. Så vi voksne må anerkjenne at skjermene er kommet for å bli. Man må samtidig sette gode rammer og grenser for hvor mye som er greit å bruke i egen familie, og passe på at barna er trygge i mediebruken sin, påpeker Sjaaeng.

Hun demper også på bekymringen for at barna ikke får den sosiale kontakt de trenger når de bruker skjerm.

– Det er jo sånn at de fleste barn er på skole i hverdagen, deltar på fritidsaktiviteter og på andre måter omgås andre. Så de får jo sosial trening ansikt til ansikt i slike sammenhenger. På nett lærer de også å kommunisere med andre selv om det er på en annerledes måte. Man kan allikevel miste den non-verbale kommunikasjonen, og når man ikke har noen foran seg i samme rom, kan det bli enklere å tråkke over hverandres grenser. Barn og unge er ikke ferdig utviklet i å sette seg inn andres opplevelser og reaksjoner. Derfor er de avhengig av veiledning fra voksne. Også her kan barna få sosial trening med hjelp av de voksne i det å lære om språkbruk og hva man kan skrive eller ikke skrive på nett, mener Sjaaeng.

La barna få påvirke skjermreglene

Å skape gode skjermregler er et individuelt behov for hver enkelt familie. Det er utfordrende, men dreier seg om å finne en god balanse, forklarer Sjaaeng.

– Det er viktig at skjermbruken ikke blir altoppslukende. Man må hjelpe barna til å regulere skjermen i forhold til andre oppgaver og gjøremål som tiden skal gå til. Og hvis man får til en samordning med andre foreldre, slik at vennene til barna logger seg av fra nettet på samme tid, ja da er det også lettere å skru av skjermen. Ikke minst kan man da avgrense skjerm slik at det ikke går på bekostning av nattesøvnen. Hvis ikke kan det forstyrre søvnmønsteret og føre til søvnvansker hos barn og unge, mener Sjaaeng.

Hun oppfordrer også foreldre til å ta barna med i prosessen når husreglene skal lages.

– Barna kjenner jo denne verdenen best og vet om egne behov, for eksempel hvor lenge et spill varer. Ved at barna får være med i beslutningsprosessen øver de også på å sette grenser for seg selv. De opplever at deres synspunkt blir tatt på alvor, og kanskje blir det lettere for barna å overholde grenser dersom de får mene noe om rammene som blir satt, sier Sjaaeng.

Skjermbevisst, ikke skjerm-passiv

Sjaaeng påpeker at det er en del farer som har dukket opp med teknologien, og som ikke var like utbredt i den digitale verdenen tidligere.

– Som voksne må vi passe på at barna er trygge. Vi må vite noe om hva barnet ser på og spiller, og om det er aldersadekvat. Vi må også ha oversikt over hvem barna har kontakt med, samt språkbruk og atferd på nettet. Det krever en voksenoppfølging av oss på samme måte som når barna deltar på andre aktiviteter, mener Sjaaeng.

Hun oppfordrer også foreldre til å bidra til at barna får varierte liv der skjerm kan være en av flere aktiviteter.

– Variasjon er nøkkelordet her og det er viktig at barnas fritid fylles med andre ting enn bare skjerm. I tillegg bør ikke skjermen være barnevakt. Foreldrenes behov bør ikke avgjøre om skjermen skal brukes eller ikke. Og jo yngre barna er, jo mer årvåkne må foreldrene være. Så må man også huske at dette interessefeltet har kommet for å bli. Har man for strenge regler kan det føre til utenforskap for barnet, og motsatt, er man for slapp, kan det føre til skade. Det handler om å finne en balanse og avgjørelsene bør være rimelige i forhold til tiden barna vokser opp i og omgangskretsen til barna, avslutter Sjaaeng.

Alle foto: Shutterstock / Ternavskaia Olga Alibec

Les mer:

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.