Hver fjerde tredjeklassing ønsker seg en annen kropp

En rekke studier viser at kroppspress og misnøye med egen kropp og størrelse er utbredt blant ungdom, ifølge klinisk ernæringsfysiolog og forsker Tove Langlo Drilen. Men det finnes få studier som har undersøkt dette hos yngre barn i Norge, og det har derfor vært vanskelig å fastslå akkurat hvor tidlig misnøyen starter.

I den sammenheng har Drilen sett på over 200 tredjeklassingers forhold til egen kropp. Studien ble gjennomført i Trøndelag:

– Barna fikk se ni bilder av ulike kroppssilhuetter som varierte i størrelse fra undervekt i den ene skalaen til alvorlig fedme i den andre. De fikk så spørsmål om å velge den kroppsstørrelsen (kroppssilhuetten) som minnet mest om deres egen, og deretter om de ønsket å bli tryllet om til en av de andre kroppssilhuettene, forteller Drilen.

Nesten 1 av 4 ønsket seg en annen kroppsstørrelse

Majoriteten var fornøyd med egen kropp, men nesten 1 av 4 ønsket seg en annen kroppsstørrelse.

– 14 prosent ønsket seg en mindre størrelse og 9 prosent ønsket seg en større størrelse enn den størrelsen de opplevde at de hadde. I tillegg var kroppsmisnøyen like vanlig blant guttene som hos jentene. Og dette er noe som er verdt å bemerke seg når man tradisjonelt har fokusert på at hovedsakelig jenter er utsatt for kroppspress, påpeker Drilen.

Det at flertallet er fornøyd med egen kropp, uavhengig av kroppsstørrelse, er allikevel et lyspunkt, ifølge forskeren. Og hun påpeker at studier fra andre land som har brukt samme metode, viser oppimot femti prosent misnøye hos barn i samme aldersgruppe spesielt blant barn med høy kroppsvekt.

Hun forteller at i deres studie var barn med «undervekt» og «overvekt» like fornøyd med størrelsen deres som de som var kategorisert innenfor «normalvekt».

– Men når noen barn opplever misnøye med egen kropp så tidlig som i tredjeklasse, så må man ta dette på alvor. Og studier fra utlandet viser at kroppspress kan starte så tidlig som i barnehagealder. Vi vet også at dette kan bli forsterket i ungdomsalder og derfor er forebygging viktig. Så her spiller både foreldre og andre omsorgspersoner en rolle, sier Drilen.

Idealkropper i sosiale medier

Kroppspress og misnøye med eget utseende kan stamme fra sosiale medier, foreldre og venner, mener forskeren. Og hun legger til at mange barn har tilgang til sosiale medier fra tidlig alder.

– Datainnsamlingen til denne undersøkelsen ble gjennomført under koronatiden hvor barna hadde stor tilgang til skjerm og sosiale medier. Moteindustri og press i samfunnet om å ha en bestemt kroppsstørrelse er alle elementer som kan påvirke barn og unge. Ikke minst med influensere som retusjerer bilder og fikser på kroppen, sier Drilen.

Hun trekker frem at det fort kan oppstå usunne idealer og et urealistisk syn på kropp som formidles til barn og unge.

– Man skal være tynn, men ikke altfor tynn og samtidig ha muskler. Jenter skal gjerne ha smal midje og rumpe, men heller ikke være for høye eller lave. Heldigvis er det noen motkrefter som åpner for større toleranse for ulike kroppsfasonger, men en del stigma henger igjen, mener Drilen.

Voksne kan snakke positivt om egen kropp

Til tross for at en del barn uttrykker misnøye med egen kropp, har foreldre og andre voksne stor påvirkningskraft, ifølge Drilen.

– Et første steg kan være å reflektere over forholdet man har til egen kropp. Og hvilke signaler man sender videre til barna. Snakker man ned sin egen kropp og utseende, vil det også kunne smitte over på barna. Å snakke positivt om sin egen kropp kan virke forebyggende, påpeker Drilen.

Foreldre og andre voksne har stor påvirkningskraft

Hun trekker også frem at man kan fokusere på funksjonen til kroppen, altså alt det kroppen har potensial til å gjøre, og personlige egenskaper, i stedet for kroppens form og utseende.

– Og dersom barna selv tar opp tematikken og at de er misfornøyde med eget utseende, kan man stille seg nysgjerrig til det. Hva er det de misliker? Og hvorfor? Det er viktig å trygge barna på at de er unike og at alle er forskjellige. Igjen er det fint å fokusere på funksjonen som kroppen har, og at både kroppsstørrelse og utseendet i stor grad er bestemt av gener, mener Drilen.

Kritisk til idealkroppen

Forskeren oppfordrer også foreldre til å gjøre barn og unge kritiske til idealkropper som blir presentert i sosiale medier.

– Særlig når barna nærmer seg ungdomstiden så er det høyt trykk på det å sammenligne seg med andre, sier Drilen.

Ikke minst kan man som forelder være forsiktig med hva man sier høyt og koble mat og spising til egen vekt. For eksempel om man sier at man nå kommer til å legge på seg etter å ha spist et kakestykke.

– Da er man også med på å koble matinntak til dårlig samvittighet. I stedet bør man fokusere på viktigheten av å spise for å få i seg næring, avslutter Drilen.

Tips om kroppsbilde fra Norske kvinners sanitetsforening:

• Lær barna å være kritiske til medias idealkropper
• Vær bevisst på hvordan du snakker om mat og på hva du spiser sammen med barna
• Hvis du «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er
• Fokuser på hva kroppen kan, og ikke hvordan den ser ut
• Vær forsiktig med å kommentere andres utseende, hverken til barn eller så barn hører det
• Si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende

Les mer:

• Mindre skjerm og mer kjedsomhet er bra for barns utvikling
• God nok: Slik gir du barna bedre selvfølelse
• Enkle grep som gir barn en bedre selvfølelse
• Hedvig Montgomery: Hvordan styrker man barnas selvfølelse?
• God selvfølelse beskytter mot mobbing
• Confident Me: (elevpresentasjon) En skoletime som hjelper elevene til å bedre selvfølelsen gjennom økt bevissthet om mediepåvirkning

Foto øverst: PV productions/ shutterstock
Bilde av kroppssiluetter: Marika Tiggemann og Barbara Pennington
Andre foto: Tove Langlo Drilen