Playstation VR2

Virtuell virkelighet (VR) dreier seg om å gjøre spill- og andre skjermopplevelser så levende som mulig. I praksis handler det om hodesett med skjermer som ligger rett foran øynene. Og når man beveger hodet, endres også perspektivet i programmet.

Så man kan altså besøke gatene i Paris og titte seg rundt uten å faktisk være der, sitte i en berg- og dalbane og oppleve magesuget, eller gå planken mange etasjer over bakken og kjenne frykten for å falle ned.

VR er ikke ekte, og kan heller ikke erstatte virkeligheten, men det er tidvis ikke så langt unna heller. Og det er liten tvil om at teknologien byr på fantastiske muligheter.

Playstation kastet seg ut på VR-bølgen allerede med forrige generasjons konsoll, Playstation 4. Problemet var at dette baserte seg på et enormt kabelrot og et kronglete oppsett. Blant annet måtte man ha utallige kabler mellom en boks og hodesett, samt et eget kamera som fulgte med på spillerens bevegelser.

Alt dette er nå tatt bort og erstattet med kun en kabel som føres mellom hodesett og Playstation 5-konsollen.

Riktignok er dette ikke gratis. Og man må ut med omtrent den samme kostnaden som for en Playstation 5-konsoll for å skaffe seg et VR-sett. Vi snakker da om en totalpris på over 12 000 kroner for spillkonsoll og VR-sett.

Grafikken er så klart blitt langt bedre takket være ytelsen til Playstation 5-konsollen. Også synsfeltet er blitt solid med 110-graders synsfelt og 4K HDR-grafikk. Foruten det frittstående VR-settet Meta Quest, er dette et relativt enkelt og intuitivt opplegg for å komme i gang med VR-spill.

Når man åpner forpakningen dukker det opp et headsett med kabel som henger fast til enheten. Denne skal altså inn i spillkonsollens USB-port for å overføre strøm og bilde. Ellers er det to håndkontrollere som minner litt om de man finner på Meta Quest.

Dette er sirkulære enheter med knapper og joystick. Disse må lades via USB-C – og selv om en ladekabel følger med, er det ikke noe støpsel eller ladeport. Dette må eventuelt kjøpes utenom for en halv tusenlapp.

Altså enda en kostnad. Eventuelt så må man ty til andre løsninger for USB-C-lading som allerede finnes i hjemmet.

Headsettet settes på hodet ved å trykke ned en knapp i bakre kant. Da kan bøylen som skal bak hodet trekkes ut, og deretter kan man skru denne til igjen. Det krever litt prøving og feiling i starten, men alt i alt ikke en så altfor komplisert måte å stille inn headsettet på.

Ellers er det kameraer i front for å gjengi (se) eller skanne omgivelsene. Disse brukes også til å endre perspektivet i spillet antageligvis i kombinasjon med annen teknologi. Det er en av og på-knapp i underkant av øyepartiet, samt en mikrofon.

Og ellers kan man koble til ørepropper som følger med i forpakningen for å overføre lyd til øret. Andre ørepropper med 3.5 mm-ledning kan også brukes. Men det er altså ikke innebygde høyttalere på samme måte som med Meta Quest.

Det må noe knot til når man kobler til VR-settet for første gang. Blant annet må man pare håndkontrollene til spillkonsollen via USB-kabelen, og deretter oppdatere begge deler til siste versjon.

På den positive siden blir man ledet gjennom prosessen steg for steg. Her forklares man hvilke dingser man må dytte ut og inn for å få headsettet til å passe. Best mulig blikk får man også når linsene er riktig justert til avstanden mellom egne øyne.

Som oftest har man måttet gjette og prøve seg frem når det gjelder innstillinger av linser, men inni VR-settet spores øynene. Det betyr at man får visuell hjelp til å tilpasse linsene. Og ikke nok med det, enheten har også øyesporing slik at den skjønner og forstår hvor i rommet øynene ser.

Dette er blant annet kjekt i spill for å navigere i menyer for eksempel. Da er det bare å se på menyvalget man ønsker å gå for, så trykke for å bekrefte valg.

Etter det er man i gang og kan markere opp et spillområde, eller så kan man spille sittestillende. Avhengig av spill og romkrav kan man dermed se etter slike betegnelser før man kjøper og laster ned et spill.

Vår første test går først innom det enkeltstående spillet Horizon: Call of the Mountain som er basert på det samme univers som Horizon: Forbidden West.

Allerede ved oppstart merker man hvor mye mer kraft Playstation VR2 har å by på sammenlignet med Meta Quest 2 som eksempel. Ferden starter i en båt og man nyter kraftig naturliv, fugler, palmetrær, fossefall og vann.

Utsikten er mildt sagt imponerende og ser helt superb ut. Det merkes at Playstation VR2 har en ledning hengende på siden, og dette er ikke et frittstående VR-sett. Absolutt ikke. Tidvis glemmer man allikevel nettopp denne biten, andre ganger er ledningen et irritasjonsmoment.

Call of the Mountain byr uansett på en engasjerende opplevelse. Man kan se massive dinosaur-maskiner vandre omkring og det dirrer i selve headsettet noe som simulerer tunge bevegelser i spillrommet.

Ikke lenge etter får man klatre omkring på fjell og andre høyder. En slags inspirert variant av The Climb 2. Med pil og bue kan man også skyte på diverse maskiner og andre mål ved å holde den ene hånden ute, og den andre for å trekke pilen og slippe løs denne i full vigør.

VR-opplevelsen blir definitivt god, men man kommer ikke foruten irritasjonsmoment som med alle headsett. Som når skrift og perspektivet blir noe skurrete, og man klarer ikke helt å få et tydelig og klart bilde uansett hvor mye man justerer på headsettet.

Og ikke minst at bevegelse til spillfiguren i VR-spill er og forblir en noe knotete opplevelse. Det er en del symptomer med teknologien som ennå ikke er slipt bort. Og man blir over tid nokså sliten av mye inntrykk tett på. ikke minst når man sitter fastklemt i ledninger og håndkontrollere.

Men som visuell opplevelse er Call of the Mountain storslagen, grafisk vidunderlig og med potensial for å vise alt som Playstation VR2 kan by på. Og for mange vil nok lange spilløkter være å foretrekke på en flat skjerm som er et stykke unna spilleren.

Vi kjørte også løs på det mindre grafikk-krevende What the Bat? Hvor hender er blitt erstattet med balltre, og man skal utføre en rekke tullete og morsomme gjøremål enten det er å pusse tenner eller servere katter fisk og melk.

Også her er det stor innlevelse, og spillet viser at god grafikk er langt fra det eneste som har noe å si for spillgleden.

Tvert imot er det kanskje enda viktigere hvordan spillmekanikkene brukes, og kreativitet i gjøremålene som skal utføres. Fordi i dette spillet løser man logiske hindringer en etter en, samtidig som man stort sett er stillestående.

Men det er allikevel stor variasjon i oppgavene som skal gjøres – og med det rom for mye god underholdning og hjernetrim.

Også merkevarespillet til Playstation, Gran Turismo 7, kan kjøres i VR. Da flyttes skjermbildet til inni bilen og man kan nyte billøp rett fra førersetet. Alt av grafikk nedskaleres for å kunne håndteres i VR, men allikevel, innlevelsen blir stor.

Man kan for eksempel kikke i speilene for å se at bilene ikke kjører forbi en, og ellers kan man nyte alt av interiør som er utrolig detaljert gjengitt i spillet.

Det gir rett og slett stor innlevelse å kunne kikke rundt omkring samtidig som man durer avgårde i flere titalls kilometer i timen. Spillet byr også på et eget modus der man kan utforske bilene i ro og fred både utenfra og på innsiden med VR-brillene.

Enda en nærhet og interaktiv måte å oppleve ikoniske kjøretøy som om de var der foran en.

Playstation VR2 er et spennende stykke med teknologi. Her får man et VR-sett som er relativt enkelte å sette opp, og som fungerer i takt med spillkonsollen fra Sony. Man må altså ikke installere ekstra programvare, velge og vrake mellom forskjellige modeller og merker, eller noe annet.

Alt fungerer nærmest øyeblikkelig på Playstation-konsollen.

Spillene byr også med det på flott grafikk og storslagne muligheter som er unike for Sonys merkevarer. Men for at dette potensialet skal oppnås, må også spillene og funksjonene optimaliseres for Playstation. Mange utviklere gir ut spill som skal passe til flere plattformer, og tar ikke alltid høyde for de individuelle forskjellene.

Ellers så er det ikke vanvittig mange VR-spill per nå. Noen godbiter er det innimellom, men dette er fortsatt i stor grad uutforsket territorium. Man trenger flere ikoniske eksempler på spill som Beat Saber og Job Simulator. Der terskelen for deltakelse er lav, men innlevelsen stor.

Innkjøpsprisen er nokså høy. Og i tillegg må man tåle en ledning hvor man også må befinne seg i nærheten av Playstation-konsollen for å i det hele tatt kunne bruke headsettet. Til kontrast kan man dra med Meta Quest hvor som helst i verden – og slipper ledning. Men altså ikke med det samme nivået av grafikk og maskinstyrke i spillene riktignok.

De lange og gode spilløktene vil nok fortsatt være på den tradisjonelle måten der man spiller på en skjerm som er på avstand. Det er både mer behagelig over tid, og mer praktisk å gjennomføre. Så er nok VR-spill noe man koser seg med innimellom.

Egnethet

VR-sett har ulike aldersanbefalinger avhengig av utvikleren.

• Oculus Quest ble tidligere anbefalt fra 13+ år. Nå er det fra 10 år.
• Samsung Gear VR anbefales ikke for noen under 13 år
• Playstation VR anbefales ikke for noen under 12 år
• Nintendo Switch har en enklere form for VR-briller og har satt aldersanbefalingen fra 6 år

Sony har laget egne råd og tips her.

Husk at barn og unge kan reagere ulikt på bruk av VR-sett. Spill med mye bevegelse kan føre til kvalme og ubehag hos noen. Andre kan få hodepine. I tillegg er inntrykkene enda mer intense ettersom man blir innlemmet i spillverdenen på en veldig engasjerende måte. Vakre kunstopplevelser kan bli sterkere, skrekk- og voldsspill kan bli enda mer urovekkende.

Påse også at barna ikke faller og slår seg med mer. Og at headsettet faktisk passer.

Her er også noen flere tips og råd for VR-briller:

• Sjekk aldersmerkingen som utvikleren har satt på VR-brillene
• Se aldersmerkingen på spill før du laster de ned. Vær obs på at spillinhold kan være mer intenst med VR-briller enn på annen skjerm
• Flere av spillbutikkene angir hvor intenst innholdet er, for eksempel om man kan spille sittende, eller om det er lite/mye bevegelse i spillet som kan skape kvalme og ubehag
• Rydd unna stoler, lamper og bord slik at du ikke slår eller faller over gjenstander i spillområdet
• Utviklerne anbefaler at man vurderer om man i det hele tatt bør bruke VR-briller dersom man har sykdommer som kan påvirke bruk (for eksempel, epilepsi)
• Ta pauser fra spillingen ofte, og når det oppstår ubehag, kvalme eller hodepine
• Tillat en tilvenningsperiode når du er ny på bruk av VR-briller. Begynn med korte økter om gangen
• Bruk tid på å tilpasse VR-brillene til ditt hode. Ofte kan man tilpasse skjermavstand til øyne, blant annet for å unngå et tåkete bilde
• Husk at VR-briller er dyre. Vurder barnets modenhet og evne til å ta vare på denne type utstyr før kjøp

Les flere tips fra Sony (PSVR2) og Meta (Meta Quest-serien). Les også tips og råd fra forsker Ellen Svarverud.

Ikke helt klar for VR-briller ennå? AR-teknologi kan også være et utmerket substitutt – og krever ikke stort mer enn mobiltelefonen.

Reklamefilm: