Bildet viser ung kvinne foran et kamera. Foto: Shutterstock.

Barn blir manipulert av influensere

Medietilsynet har laget et humoristisk filminnslag som skal vekke foreldre til å informere barna om hva influensere holder på med.

«Ikke alt er slik det ser ut til» er navnet på Medietilsynets nye kampanje rettet mot foreldre. Youtubere og influensere tjener penger på å lirke inn produktskryt midt i innslag som retter seg mot barn og unge.

Vet foreldre godt nok hvordan barna blir påvirket? 8 av 10 barn er innom Youtube hver dag (Barn og medier-undersøkelsen 2018). Kjenner foreldrene godt nok hvilke regler som gjelder for merking av redaksjonell reklame?

Barn har sine favoritt-youtubere og Instagram-kjendiser blant temaene de er interessert i, det kan være snakk om fotball, sminke, spill eller humor. Midt i det redaksjonelle og ungdommelige innslaget viser youtuberen frem produkter som roses opp i skyene. Hvis dette skjer, skal innslaget merkes som annonse eller reklame.

Men merkingen forteller ikke hvilke produkter og tjenester som markedsføres via det redaksjonelle innslaget. Og når innslaget har pågått i mange minutter, er det ikke lett for barna å skille mellom redaksjonelt stoff og redaksjonell markedsføring.

Medietilsynet ønsker at voksne hjelper barn til å få et mediekritisk blikk som øves til å se forskjellen på reklame og annet innhold. «Medietilsynet vil bidra til at unge i minst mulig grad blir utsatt for kjøpepress og kroppspress i sin digitale hverdag.» sier tilsynet i sin pressemelding om kampanjen.

Når du skal snakke med barna om redaksjonell reklame, kan du gjerne fortelle at det er lov å snakke positivt om produkter og tjenester. Det gjør pressen eller bloggere når de anmelder alt fra konserter til bøker. Men hvis redaksjonen får betalt for å være positiv, da regnes det som reklame og skal merkes med ord som «annonse», «reklame», «produktplassering» eller lignende.

Et tips fra Medietilsynet er å stille dette spørsmålet til barna: «Er det sannsynlig at påvirkeren selv har kjøpt produktet det snakkes om eller vises frem – eller kan det være en annonsør som står bak?»

Medietilsynet skriver også at skjult reklame er ikke lov: «Se etter produkter som har en fremtredende plass i videoen til en påvirker, uten at det er merket som reklame eller produktplassering. Går produktet igjen i flere videoer? Dette kan være skjult reklame.»

Du kan også i kommentarfeltet spørre youtuberen om hun har fått betalt for å vise frem produktet og snakke pent om det.

Her er filmen fra Medietilsynet NB! Filmen vises ikke hvis du har slått på «Begrenset modus» i Youtube.

Hvorfor vises ikke denne filmen når Youtube står i begrenset modus? Det er ikke lett å svare på det, men det kan hende at filteret legger merke til ord som «triks», «skjult reklame» og «tjene penger» og tolker dette som upassende, selv om det er snakk om ironi og informasjon. Eller så kan det være brukere som har rapportert inn videoen som upassende.

Medietilsynets informasjon om kampanjen

Slik skal reklame merkes i Youtube-videoer og lignende

Veiledere for merking av reklame på sosiale medier

Hvilke regler gjelder for reklame rettet mot barn?

Reklame som utnytter barnas tillit

Når barna blir en del av reklamen

Barn forstår ikke hva som er reklame

Produktplasseringer i familiefilmer

Bli medlem av Barnevakten