Foto: Shutterstock / Barnevakten

Barn betaler for å vinne i dataspill

Barn ønsker å gjøre det bra i dataspill og betaler gjerne for å få fordeler i spillet. Handelen med spillprodusenten kan da foregå som et delvis lotteri hvor barna ender opp med å betale flere ganger uten å oppnå mye.

Barn bruker penger på lootbox i dataspill

Lootbox er en salgsmåte i mange spill, la oss ta fotballspill som et eksempel. Barna ønsker å kjøpe bedre spillere på banen, motivet er selvsagt å vinne flere kamper. Handelen med spillprodusenten kan da foregå som et delvis lotteri. Man betaler for å motta en pakke med ekstra fotballspillere, men det kan gå mange runder med kjøp før man får noen som er gode.

Etter å ha brukt en god del penger, kan du ende opp med et bedre lag enn vennene dine. Men året etter kommer kanskje spillet ut i en ny utgave og alle lagene nulles ut. Så må du gjennom det en rekke med lotteriaktige innkjøp på nytt for å bygge opp en god stall av spillere.

Det er uansett ikke lett å få tak i et skikkelig topplag på denne måten. Selv etter 30.000 kroner kommer du ikke i mål, viser et forsøk i 2018.

I andre spill er ikke motivet å slå motspillerne, men å se kul ut inne i dataspillet. Noen barn kjøper derfor finere digitale klær eller dansetrinn til spillfiguren sin. Også dette kan foregå ved å betale i et slags lootbox-lotteri. Du vil uansett få noen digitale klær, men det er ikke sikkert du får akkurat de klærne eller det utstyret som du ønsker deg. Så må du kjøpe en pakke til. Og enda en pakke.

Lootbox rammes antagelig ikke av lotterireglene fordi man ikke trekker en vinner. Alle som kjøper en pakke, får noe tilbake, ingen går tomhendt hjem.

Noen problemstillinger ved lootbox

1) Er det ok at den med mest penger vinner?

Kjøp av innhold som gir deg en fordel, er noe mange innenfor spillmiljøene synes er en uting. Man kan kanskje bli upopulær dersom vennene oppdager at du har kjøpt deg «flinkere». Men du kan også oppnå status i venneflokken, tenk at du har et så flott fotballag!

Skal man se på lootbox som en form for økonomisk doping? Eller er oppkjøp av digitalt spillutstyr helt greit fordi det kan sammenlignes med det virkelige liv?

I det virkelige liv vil noen foreldre ha mer penger og ressurser enn andre og kan for eksempel kjøpe dyre langrennsski og smørebu til barna som vil konkurrere på ski. Hva skal være idealet når man spiller dataspill? Skal det være at alle stiller økonomisk likt ved startstreken? Eller er det greit at barna venner seg til å bruke penger for å komme seg frem her i verden? Her er det sikkert ulike synspunkter.

2) Blir barna manipulert til å bruke penger?

Lootbox har altså lotterilignende mekanismer. Du får alltid noe i retur for pengene og går ikke tomhendt inn i spillet igjen, derfor er det ikke et lotteri hundre prosent. Men det kan være tilfeldig, eller noen ganger ganske sjelden, at du får det du er ute etter, derfor kan lotterielementet være stort. Psykologisk kan det minne om enarmede banditter på danskefergen i gamle dager – det er lett å få lyst til å slenge på atter noen nye kroner for å få enda en sjanse til å vinne.

Når man åpner en pakke med nye fotballspillere, kan skjermen lyse opp gullfarge og gi fra seg lyder, noe som minner om gambling-automater. Sårbare barn kan være utsatt, de ønsker kanskje veldig å bli akseptert og sett opp til i venneflokken og kan bli fristet til å bruke mye penger for å oppnå det.

3) Er barnet utsatt for digitalt motepress?

I noen dataspill kan man bli ertet eller få slengkommentarer dersom man ikke har kjøpt fine klær til sin spillfigur. Å kle seg rent og pent i det virkelige liv, er noe mange foreldre setter pris på. Men så kan det være ulike meninger om hvor mye man skal være opptatt av mote, status eller hva andre mener om klærne man går i. Synspunktene foreldre har om dette, kan de kanskje overføre som tips og råd til barnas digitale liv.

4) Bør lootbox forbys?

Enkelte foreldre kan kanskje ønske at lootbox-handel ikke fantes. Men slik handel er vanskelig å regulere når det er så mange utenlandske aktører. En regulering fra norsk side vil i tilfelle kun ramme den norske spillbransjen og gi norske spillbedrifter dårligere vilkår enn andre.

Er noe veldig ille, vil man kanskje gå inn for regulering uansett, men man kan diskutere hvor ille lootbox egentlig er. Man kan mene at foreldrene må mer på banen med oppdragelse og veiledning samt ha bedre oppsyn av familiens ulike bankkort.

Det er mange land som diskuterer og undersøker barns oppførsel omkring lootbox og om det bør reguleres med aldersgrenser eller lignende. I for eksempel Australia vurderer man å sette 18-årsgrense eller en advarsel på spill som inneholder lootbox, for en rapport i Australia sier at lootbox inneholder elementer som kan slå ut i spilleavhengighet. Det står om landenes holdninger til lootbox på Wikipedias side om lootbox.

5) Bør man i det minste opplyse om oddsen?

Sjansen for å få det man ønsker i den innkjøpte lootbox-pakken, kan være svært lav. Hvis spillprodusenten opplyser om den lave sannsynligheten for å vinne det man er ute etter, vil handelen oppleves mer rettferdig. Da vet barna hva de kan forvente, hvis de får oddsen forklart av foreldrene. Men selv med forklaring fra foreldrene, er det ikke sikkert at barn handler rasjonelt. For de er barn.

Microsoft, Sony og Nintendo vurderer å vise oddsen i lootbox i 2020, ifølge denne nettsiden. Opplysningen kom på dette arrangementet som tok opp en rekke spørsmål angående lootbox. Temaet lootbox er altså på agendaen i mange land og hos mange spillprodusenter.

Det er fint hvis spillprodusentene opplyser om den prosentvise sjansen for å få akkurat det utstyret man håper på i pakken man kjøper. Samtidig vil en slik informasjon være en innrømmelse av at lotterielementet er stort, da kan det hende at i enkelte land kan man vise til lotteriregler som forbyr slike tilbud rettet mot barn.

Tips til foreldre og lærere om lootbox

Kris Munthe er Barnevaktens rådgiver for spill.

Barnevaktens rådgiver for spill, Kris Munthe, kommer med tipsene nedenfor til foreldre angående lootbox. Temaene kan delvis også benyttes av lærere som ønsker å samtale med elevene om nettvett og spillkultur.

Hva mener barna? Snakk med barna om hva de mener om å bruke penger for å få fordeler i spillet. Snakk gjerne om dilemmaet om å «kjøpe seg til seier» kontra det å jobbe for å få noe. Spør barna hva de ønsker å kjøpe og hvorfor dette viktig for dem. Hvor lenge går det til de ønsker å kjøpe noe nytt igjen? Dersom de ikke mestrer spillet uten kjøp, er det kanskje bedre å velge et annet spill.

Manipulering: Snakk om hvordan spill er bygget opp for å få spillerne til å kjøpe innhold. Dette gjør produsentene for å tjene penger. Det kan for eksempel være reklame i spillet for kjøp. Butikkene er også laget slik at de frister med kjøp.

Enighet blant vennene: Foreslå at venneflokken kan bli enige om at enten alle spill de spiller sammen, eller enkelte spill, skal være uten «økonomisk doping».

Alltid noen som har enda mer penger: Gjør barna bevisste på at visse spill, som FIFA for eksempel, kan kreve høyt pengebruk. Og det vil alltid være noen der ute i spillverden som bruker enda mer penger.

Innholdet er skjult: Minn barnet på at innholdet i kjøpene kan være skjult, det gjelder lootbox (forundringspakker). Da får man ikke alltid det man ønsker, i og med at det er en trekning på hva man egentlig får.

Lureri: Det finnes falske nettsider som lokker med gratis valuta som man kan bruke i spillene. Disse er som regel juks og spillutviklerne tillater det heller ikke.

Pengeavtale: Lag klare avtaler om hvor mye penger barna skal få bruke i spill og hvor ofte, slik at det blir forutsigbart for barna og man unngår stadige spørsmål om å få kjøpe noe.

Ukepengene minker: Knytt gjerne kjøp i spill til noe håndfast slik at barna lærer at kjøp i spill er ekte penger og ikke bare noe man kan fylle på. De virtuelle kjøpene kan for eksempel være en del av ukepengene eller være knyttet opp mot arbeidsoppgaver hjemme.

Valuta: Gå gjerne igjennom valutaen i spillene. Hvert spill har en egen valuta som kan være forvirrende. Hvor mye er V-bucks og robux i ekte norske kroner? Hva får man egentlig for 100 kroner i et spill – i spillets egen valuta?

Alternativer: Finn også frem gode alternativer til spill som ikke har innbakte kjøpemuligheter. Barnevakten anmelder jevnlig spill og opplyser dersom det finnes slike muligheter eller ei i spill.

Passord og bankkort: Sjekk innstillingene for bankkortet inne i spillet. Har du som forelder styringen over hvilket bankkort som blir brukt og hvor mye som kan brukes? Er det kun du som har passordet? Du kan eventuelt stenge for ditt bankkort og heller gi barna gavekort som kan brukes i spillet, da er du sikker på at kontoen ikke tømmes.

Les også

Kjøp i spill og app

Gruppepress for å se kul ut i spillene

Barn handler brukte skins

Bruker ekte penger i fotballspillet Fifa

30.000 kroner var ikke nok i Fifa-spillet

Derfor bruker barna penger i Fortnite

Hjelp, barna har trukket bankkortet mitt i Fortnite

Anmeldelse av fotballspillet Fifa 19

Anmeldelse av fotballspillet PES 2020

Politiet advarer mot pengebruk i Tik Tok

Liste over spillbutikker – med gode råd før du kjøper

Lær barna å ta ansvar for pengebruk