Slik reduserer du uønskede videoer på barnas mobil

I underholdningsapper som Tiktok, Snapchat og Youtube er det en algoritme som bestemmer hvilke videoer barna får se. Med bare et tastetrykk kan barna dempe uønskede treff.

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierSkjermtid, Gode rammer, Foreldrekontroll, Problematisk skjermbruk, Sosial på nett, Deling, Digital dømmekraft, Kildekritikk, Sikkerhetsinnstillinger

Inne i Tiktok-appen kan man scrolle gjennom en endeløs liste med videoer. Listen tar aldri slutt, og i praksis kan man sitte påkoblet hele døgnet uten at appen går tom for nye videoforslag. Dette kalles algoritmestyrt innhold.

Av alle de millionene av videoene som brukere har lastet opp på internett, håndplukker appene innhold som muligens vil treffe akkurat deg. Dette skjer ved hjelp av algoritmer (en «datamaskin») som leser din atferd i appen, skaper en profil av hvem du (blant annet alder og preferanser) og forsøker så å matche dette med videoforslag for å holde deg fastklemt til skjermen.

At man trykker på liker-knappen, søker eller deler en video med andre kan være et tegn til datamaskinen at man ønsker mer av lignende innhold. Eller at man ser på en video og ikke bare bytter til neste for eksempel.

Dette er ikke et nytt fenomen og noe som brukes blant annet til å målrette reklame. En studie fra 2017 viser for eksempel at allerede fra første likerklikk på Facebook – kan en datamaskin begynne å gjette hva slags personlighetstype man har – og tilpasse reklamen deretter.

En mer konkret utfordring for barn og unges er at det kan dukke opp ugreit innhold som appene bare foreslår mer av. Selv et søkeord i appen er nok til å sette algoritmene i gang til å foreslå mer av dette. Og å sveipe bort videoen hjelper ikke alltid det heller.

Heldigvis finnes det et enkelt hjelpemiddel. «Nei takk-knappen».

Si nei til videoene

Alle de store underholdnings- og sosiale medier-appene har en slik knapp. Og litt av poenget er å påvirke algoritmen til å sende mindre av samme type innhold. For selv om algoritmene forsøker å gjette seg frem til hva man kan være interessert i, tar de ofte feil.

Man kan oppfordre barn og unge som er på disse plattformene til å bruke Nei takk-knappen aktivt. Den vil ikke stoppe det første videoinnslaget, men kanskje de neste. Funksjonen er samtidig ingen garanti for at barn og unge unngår å bli eksponert for upassende innhold.

I tillegg er det verdt å være obs på at alt innhold som man samhandler med i disse appene, enten det er søk, likerklikk, kommentarer eller visningstid – gir beskjed til appen om at man er interessert i et gitt fenomen.

Korte videosnutter i samme stil som på Tiktok finnes på mange plattformer. Snapchat har noe som heter Spotlight, Instagram har Reels og Youtube har Shorts. Felles for de alle er at man kan se på en endeløs liste med algoritmestyrte videoforslag.

Her finner du Nei takk-knappen i disse appene:

Tiktok

Ikke interessert-knappen finner man når man titter på en video i Tiktok-appen. Man kan enten trykke midt på skjermen og holde inn for at et menyvindu skal dukke opp. Eller så kan man trykke på pilen nederst på skjermen.

En annen funksjon som Tiktok har gjør det mulig å filtrere bort videoer etter spesifikke nøkkelord. Denne funksjonen finner man inne på innstillinger > innholdspreferanser. Her kan man selv legge til ord og videoer som inneholder disse ordene skal i teorien bli luket bort.

I tillegg er det et innholdsfilter som heter «begrenset modus» som også på et mer generelt nivå luker bort upassende videoer. Man kan også sette opp foreldrestyrte kontoer på vegne av barna der man administrerer om kontoen skal være privat, tidsgrenser og innholdsfilter. Les mer om dette her.

Tiktok har også en funksjon for å tilbakestille algoritmen som om man brukte den for første gang. Velg innstillinger > innholdspreferanser og så oppdater for deg-strømmen.

Snapchat

Kjært barn har mange navn og denne funksjonen heter «jeg liker ikke» når man titter på videoer i Snapchat Spotlight. For å finne denne knappen er det samme prosess som med Tiktok. Enten kan man holde og trykke på skjermen når man ser på en video.

Eventuelt kan man trykke på de tre punktene nederst i hjørnet av skjermen.

Snapchat har ikke noe innholdsfilter som tenåringene selv kan skru på, men har foreldreinnstillinger som gjør det mulig for foreldre å ha oversikt over hvilke kontoer barna følger. Her kan også foreldre slå på et begrenset innhold-modus (filter) på barnas kontoer.

Instagram

En egen del av appen til Instagram heter «Reels». Her kan man også se på korte videosnutter på rekke og rad. Her hjelper det lite å holde trykke og holde inne på skjermen, derimot må man trykke på de tre punktene nederst i hjørnet av appen når man er inne på Reels.

Instagram har også et eget innholdsfilter. Her kan man velge hvor mye «sensitivt» innhold man ønsker å unngå. Filteret kan justeres opp eller ned avhengig av hvor strengt man ønsker at det skal være. I praksis har vi erfart at filteret ikke plukker opp alt. Det har svakheter, og grafisk spillporno slipper ennå igjennom for eksempel, selv med filteret på.

Samtidig er det kanskje bedre å ha filter påslått enn å ikke bruke det. Man finner dette filteret inne på innstillinger > konto > kontroll av sensitivt innhold.

Instagram har også egne foreldreinnstillinger. Her kan man se hvor mye tid barna bruker på Instagram og eventuelt sette tidsgrenser, samt se hvilke kontoer de følger. Foreldre kan også her se om barna benytter seg av innholdsfilter på sin egen konto, eller ikke.

Youtube

Youtube er egentlig to apper i en. Et sted der man får videoforslag og søker etter nye videoer, og så har man Youtube Shorts som minner om Tiktok med en endeløs liste med videoforslag.

Det er hakket mer komplisert å forstå hvordan funksjonene fungerer for å redusere uønsket innhold. Her finner man en tommel ned-knapp og en knapp der man kan velge å ikke anbefale en kanal til andre.

Men Youtube har gått litt til og fra med å vise antall likerklikk og antall ikke -likerklikk på videoer. Så om tommelen innebærer stopp av innhold, eller at man gir et ikke-likerklikk er noe usikkert. Antageligvis vil det uansett påvirke algoritmen.

Knappen finner man altså rett i videovinduet. Og ved å trykke på de tre punktene i menyen kan man også velge «ikke anbefal denne kanalen».

I tillegg har Youtube en ikke-interessert-knapp. Men denne finner man utenfor selve videoene. Blant annet i spilleliste-køen når man ser på en video (på siden av skjermen), eller på hovedsiden til Youtube der man ser en liste over alle Shorts-videoene.

Trykk på de tre punktene ved videoen for å finne ikke-interessert-knappen.

Youtube har også foreldrefunksjoner der foresatte kan sette opp enten Youtube med innholdsfilter 9+ eller 13+ år, eller Youtube Kids for de yngre barna. Begge deler kan være med på å redusere mengden uønsket innhold.

Blokker og rapporter

Sist, men ikke minst, kan man rapportere upassende innhold direkte til plattformen. Alle de overnevnte plattformene har muligheter for det. Ved å blokkere en konto vil man også unngå at mer innhold fra samme bruker dukker opp i feeden.

Rapporterings-knappen skal ikke brukes bare fordi man ikke liker eller er uenig med innhold. Men dersom man mistenker at det er noe som bryter mot det plattformen tillater, eller på et eller annet vis er svært grafisk eller upassende, kan man rapportere innholdet.

Hovedbilde øverst: Shutterstock / pimpic.

Les også

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 14. desember 2022 og er blitt oppdatert senere)