Bør man oppfordre barn til å stå opp mot hatprat?

«Står du og bare ser på at andre blir mobbet i skolegården, så er du selv med på mobbingen». Det er en holdning barn kan ha fått innlært. Gjelder det samme for hatprat, at barn og unge bør si imot når de ser stygge utsagn på nett?

– Noen anbefaler barn og unge til å stå opp mot mobbing og hatprat. Vi bør ikke gi dem slike råd. Det må barnet kunne vurdere selv før de går til handling. I verste fall kan hatet bli vendt mot barna, sier Anne Birgitta Nilsen som er språkforsker ved Oslo Met.

Hun påpeker at barna kan vise støtte for ofrene på andre måter uten å gå løs på kommentarfeltet.

– Man kan fortsatt anerkjenne den som er utsatt. Et vennlig blikk hvis det har skjedd med noen man kjenner eller en i klassen. Slike handlinger kan være minst like viktige. Ofte er grupper i kommentarfelt samstemte om den som er utenfor. Da skal man være ganske så tøff for å stå i kampen, eller selv ha en trygg posisjon, forteller Nilsen.

Gå løs på sak, ikke personen

Nilsen advarer også mot skyttergraver og oppfordrer til å unngå slengbemerkninger mot den som sprer ufine kommentarer.

– Fremfor å gå løs på den andre, kan man heller fremme hva man selv mener. At man ikke er enig i det vedkommende har skrevet dersom det dreier seg om deling av fordommer. Å kalle noen rasist er merkelapper som bare skaper enda mer uro. Og har barna kommet over et hatefullt utsagn som de reagerer på, men ikke ønsker å gå inn i diskusjonen, er det mulig å bruke rapporteringssystemet til sosiale medie-plattformen. Det kan også være en måte å si ifra på, mener Nilsen.

For å oppdra barn med gode holdninger på nett, oppfordrer Nilsen voksne til å være gode forbilder og jobbe for å utvikle barnas empati.

– For hvor får egentlig barna dårlige holdninger fra? Det er sjelden noe de finner på selv. Så her må de voksne være gode forbilder ved å unngå å kritisere naboen og venner foran barna. I et stadig mer individualistisk samfunn hvor man blir mer opptatt av seg selv, er det også viktig å lære barn empati og evnen til å se den andre, sier Nilsen.

Ytringsfrihet eller hat?

Nilsen har skrevet om hatprat i egen bok. Hun konkluderer med at det er bedre å bruke beskrivelsen «fordomsfullt språk» fremfor hatprat.

– Ikke all kommunikasjon dreier seg om hat. Noen ganger handler det om mistenksomhet, mistillit og usanne historier fremfor at noen hater andre. Det er heller ikke så sort-hvitt at det finnes de på nettet som er hatere og de som er ordentlige. Derfor er det mer dekkende å snakke om at det er et fordomsfullt språk, mener Nilsen.

Hatefulle ytringer dreier seg samtidig om lovbrudd ifølge straffeloven § 185. I den andre enden av skalaen står retten til ytre seg i samfunnet.

– Noen voksne, og det gjelder nok også barn og unge, blir overrasket når politiet forklarer at de ikke bare kan si det de vil. Det finnes en grense, og visse ytringer kan være straffbare. I tillegg så skal ytringsfriheten som en del av menneskerettighetene ikke forstås alene. Man kan ikke trekke ut en artikkel fra konvensjonen og rendyrke denne. Den må forstås i en sammenheng med alle menneskerettighetene. I første artikkel står det at man skal handle mot hverandre i brorskapens ånd. Så man bør ikke bare ytre seg uhemmet og begrunne dette i ytringsfriheten, påpeker Nilsen.

Mer hat med skjerm?

Nilsen opplever at muligheten for å spre fordommer er blitt enklere på nett. Blant annet er det enklere å være anonym.

– Det kan for eksempel være en som sprer jøde- eller muslimhat og har en anonym konto med fiktivt navn og profilbilde. Man bør ikke få lov til å opptre anonymt på nett. Alle bør ansvarliggjøres for det de uttrykker.

Hun fortsetter: Derfor er det viktig at sosiale medier-plattformene har systemer for å fange opp dette. Mange er flinke til å bruke rapporteringsmulighetene slik at plattformene tar grep. På Twitter som eksempel, er den ekstreme islamismen helt borte, selv om det finnes noen høyreekstreme. At en plattform luker bort fordomsfullt språk på plattformen betyr samtidig ikke at den forsvinner. Det flyttes bare over i andre grupper og lukkede fora, mener Nilsen.

Muslimer, unge kvinner, miljøforkjempere og transpersoner – akkurat hvilke grupper som blir utsatt for hat varierer, forteller Nilsen. En av årsakene til at hat sprer seg så fort er at det dannes et «vi» og et «dem».

– Så det blir en måte å markere tilhørighet på. Og det er jo menneskelig i seg selv å danne grupper. For å danne en gruppe må derfor noen være utenfor. I tillegg spiller gjerne denne type innhold på følelsesladete ytringer. Det vekker følelser på en eller annen måte, og det smitter, avslutter Nilsen.

Les mer:

• Startside om hatprat
• Sjekkliste når barna bruker sosiale medier
• Elevundersøkelsen: Digital mobbing økte litt under koronaen
• Politiet patruljerer på Tiktok for å nå barn og unge
• Lær barna å samle skjermbevis på nett
• Alltid beredt til å rådgi elever og foreldre i mobbesaker

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.