
Skrekk, porno og upassende spill på skolemaskinen? Slik kan foreldre klage.
Fremdeles får Barnevakten henvendelser fra foreldre som sier at elevene finner upassende innhold på skolemaskinene og at lærere bryter aldersgrenser.
Foreldre som kontakter Barnevakten, sier gjerne at de har forsøkt å klage til skolen om upassende innhold på skolemaskinene, men at det ikke nytter. Hva skal foreldre gjøre når skolen ikke bryr seg?
Det finnes ingen formell klageinstans, kommunens administrasjon er på et vis enehersker over elevene. Men politikerne i kommunen kan bestemme over skolene med vedtak om bruk av for eksempel læringsbrett, da må skoleadministrasjonen følge opp vedtaket. Politikerne kan for eksempel bestemme at skolene må følge aldersgrensene i spill eller må vente med nettbrett til et bestemt klassetrinn.
Pliktig til å hindre skadelig innhold
Utdanningsdirektoratets veileder sier at i 1.-7. trinn skal kommunen ha et såkalt ja-filter på skolemaskinene. Kommunen kan altså ikke satse på et automatisk filter for disse elevene, men må ta et aktivt og bevisst valg for hver eneste nettside eller app som elevene skal ha tilgang til.
Samtidig sier veilederen at ja-filteret kan byttes ut med et svakere nei-filter, dersom skolemaskinene kun brukes sammen med læreren. Elevene kan altså ikke sitte på et grupperom alene med en slik løsning, læreren må være til stede.
Medietilsynet forklarte for Barnevakten i 2021: «Læreren bør forholde seg til vilkår og aldersgrensen som er angitt for appen eller spillet. Dersom læreren ønsker å vise et spill for elevene, men som har for høy aldersgrense, da bør det hentes inn samtykke fra foreldre først.»
Medietilsynet er litt strengere i ordbruken når det gjelder vilkårsalderen, og går fra «bør» til «må»: «En lærer kan ikke be elevene laste ned en app som har 13 år i vilkår hvis de er yngre. Da må det innhentes samtykke fra foreldre da det er de som kan gi samtykke til innhenting av personopplysninger.»
Personvern og samtykke
Personvern spiller altså inn. Det er kun hva som kalles kjernetjenester, som dekkes av skolens «frikort» der skolen ikke behøver å hente inn samtykke. Kjernetjenester er typisk regneark, skiveprogram, presentasjonsprogram og lignende. Andre apper kan utløse spørsmål om samtykke fra foreldrene, dersom appene samler inn persondata.
Hva regnes som skadelig?
Skolefilter skal fjerne skadelig innhold, men hva regnes som skadelig? Veilederen til Utdanningsdirektoratet nevner blant annet:
- grov vold
- pornografisk innhold
- svært skremmende bilder og videoer
- diskusjoner og illustrasjoner om selvskading
- innhold eller måter for å bli/være veldig tynn
- bruk av narkotika
- metoder for å begå selvmord
Veilederen sier også: «Hva som er skadelig vil variere med elevenes alder og modenhet.»
Det kan altså hende at læreren mener at spill med aldersgrense 13 år ikke er direkte skadelig for 8-åringer, for eksempel. Men så langt Barnevakten forstår, spiller det ingen rolle hva læreren mener, for vilkårsalderen skal uansett følges. Og typisk handler det om personvern når aldersgrensen er 13 år i spill og apper.
Udir skriver også at undervisningen, også den digitale, skal skje i samarbeid med foreldrene.
Flere aldersgrenser
Det er ulike aldersgrenser å holde styr på:
- Personvernalder (13 år bortsett fra ved kjernetjenester).
- Anbefalt alder fra butikk eller merkeordning.
- Vilkårsalder (det som står i avtalen for å kunne bruke appen/spillet).
En avtale som krever at brukeren er minst 13 år, er en kontrakt som en 8‑åring juridisk sett ikke kan inngå.
Kun apper som er nødvendige for undervisningen
Regjeringen skriver: «For de yngste elevene betyr det at de bare skal få tilgang til nettsider og apper skoleeierne mener er nødvendig for undervisningen.» Læreren skal altså ikke la elevene spille meningsløse spill som er kun tidsfordriv. Det samme gjelder porno, skrekkfilmer eller skremmende krigsinnslag.
Aldersgrenser i filmer skal holdes
Medietilsynet sier at aldersgrenser i filmer må holdes i klasserommet. Hvis skolen ønsker å vise en film med høyere aldersgrense, må samtykke være gitt på forhånd av foreldrene.
Hvordan gå frem
Her er noen muligheter for foreldre som opplever at skolemaskinene inneholder upassende spill, skrekk eller porno, eller hvis læreren ikke bryr seg om aldersgrenser på filmer:
ENKLE KLAGER:
- Klage til læreren.
- Klage til rektoren.
- Be FAU ta opp saken med rektor.
KREVER MER INNSATS:
- Leserinnlegg eller sak i lokalavisen.
- Klage til kommunedirektøren.
- Klage til kommunens utvalgsleder for oppvekst, idrett og kultur, som kanskje kan bringe saken inn politisk med et vedtak som gjelder alle skolene.
- Klage til statsforvalteren med vekt på at skolemiljøet generelt skal være trygt.
- Klage til kommuneoverlegen – men det er mulig kommunen mener at kommuneoverlegen ikke har rett til å gi skolene pålegg.
SISTE UTVEI:
- Nekte at sitt eget barn benytter nettbrett på skolen, gjerne i samarbeid med noen andre foreldre. Det kan oppleves vanskelig for barnet å skille seg ut på en slik måte, så foreldre bør veie fordeler og ulemper mot hverandre. Barnevakten kjenner til foreldre som har nektet sitt barn å bruke skolens nettbrett, da må skolen gi alternativ undervisning på papir eller tavle.
- Be om å bytte klasse slik at man får en lærer som følger aldersgrensene. Dette er et radikalt tiltak og må veies mot ulempene.
- Bytte skole. Dette er enda mer radikalt, men er en teoretisk mulighet dersom nettbrettene er en del av et større problem, for eksempel mobbing.
- Starte hjemmeundervisning. Dette er den mest ekstreme løsningen. Barnevakten kjenner til foreldre som har gitt opp porno, skrekk og reklame på skolenettbrettene, de har tatt barna ut av skolen og startet hjemmeundervisning. Men denne løsningen passer best for ressursterke foreldre med hjemmekontor.
Mulige argumenter i klagene
- Kommunen må sørge for et godt skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Dette gjelder også der opplæringen skjer på skolens digitale plattformer og enheter, ifølge Kunnskapsdepartementet.
- Skolen er pliktig til å hindre skadelig innhold.
- Skolen er pliktig til å samarbeide med foreldrene.
- Skolen er pliktig til å be om samtykke utenfor kjernetjenester, dersom appene/spillene samler inn persondata (typisk aldersgrense 13 år eller høyere i vilkårene).
- Snu bevisbyrden: Be skolen legge frem bevis fra Udir, Medietilsynet, Datatilsynet eller Kunnskapsdepartementet om at det er i orden å bryte anbefalte aldersgrenser eller vilkårsalder og vise skrekk, porno og upassende spill.
- Samle gjerne skjermbevis. Men det er vanskelig hvis nettbrettene kun brukes på skolen.
(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Media_Photos.)


