Hvordan trygge barn og unge til å fortelle om skadelig innhold?

Vold, spiseforstyrrelser, selvskading og hatmeldinger - over halvparten av 13–18-åringer har sett skadelig innhold på nett. Og frykt for straff og sanksjoner kan hindre barn og unge fra å fortelle om vonde nettopplevelser.

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierSkjermtid, Problematisk skjermbruk, Sosial på nett, Deling

Voldelig innhold er det unge selv anser som mest skadelig, dette ifølge Medietilsynets fokusgruppeintervju med elleve ungdommer i alderen 13–15 år. Det kan være alt fra videoer av ungdom som slåss, trafikkulykker, lidende mennesker, terrorhandling eller dyremishandling.

En neste undersøkelse viser at litt over halvparten av 13–18-åringer har sett skremmende eller voldelige bilder/filmer (Barn og Medier, 2022).

– Måten unge samhandler med denne type innhold varierer. Noen bare ser på dette, andre «liker» eller deler dette denne type innhold selv. Det kan være innhold som dreier seg om vold, selvmordsforsøk, selvskading eller annet, forteller Line Indrevoll Stänicke som er forsker og førsteamanuensis ved klinisk psykologi på Universitetet i Oslo.

Førsteamanuensis Line Indrevoll Stänicke (foto: Universitetet i Oslo)

Hun trekker samtidig frem at noen unge er mer sårbare enn andre i møte med skadelig innhold. Særlig gjelder dette for barn og unge som selv strever psysisk med blant angst, depresjon eller selvskadingsproblematikk.

– Det kan være en gruppe unge som søker opp denne type innhold aktivt, og som kommer i kontakt med andre i et slikt fellesskap og som deler sine vansker. I mange tilfeller er dette ensomme gutter og jenter som oppsøker vennskap og støtte, sier Stänicke.

Hjemmeforholdene har betydning

Selv om eksemplene nevnt lengre opp i artikkelen kan være skremmende og ubehagelig for alle, så håndteres skadelig innhold ulikt.

– En del barn scroller videre og lærer seg om algoritmene og at jo mindre man ser på denne type innhold, jo mindre får man opp i feeden sin. En del opplevelser kan allikevel feste seg og føre til at omgivelsene rundt barna oppleves som mindre trygge. Å se noen bli utsatt for vold, kan føre til at barna selv frykter å bli utsatt for det samme, påpeker Stänicke.

Noen barn har trygge voksne i hjemmet eller på skolen som de kan få råd og veiledning fra. Eller rett og slett bare en trygg hverdag å gå til når den ubehagelige videoen sveipes bort.

– Andre har det ikke like greit og det er bekymringsfullt at barn og unge har ulik grad av ressurser å støtte seg på når de er på nett. Vi ser også en sammenheng der de som oppgir å ha det vanskelig hjemme eller på skolen, også har større sannsynlighet for å se skadelig innhold på nett, sier Stänicke.

Når det unormale blir vanlig

Ungdomstiden preges av identitetsskaping og det å finne felleskap, forteller Stänicke. For noen som kommer inn i grupper som baserer seg på deling av innhold om selvskading eller spiseforstyrrelser, så er det en risiko for normalisering.

– I starten kan denne type innhold enten det er vold eller selvskading vekke både ubehag og sjokk. Men unge forteller selv at de blir numne av å se denne type innhold. De blir vant med det akkurat på samme måte som de konsumerer annen type innhold på nett, forteller Stänicke.

Noen får også støtte om de deler åpent om spiseforstyrrelser eller selvskading.

– Og noen opplever at jo mer skade som vises, jo mer sympati, støtte og «likes» får man. Det blir altså både forsterkende og belønnende å dele mer ekstremt innhold, påpeker Stänicke.

Dukker opp i de vanlige appene

Skadelig innhold er på ingen måte skjult og bortgjemt et sted, men opptrer på plattformer som for eksempel Tiktok, Instagram og X (tidligere Twitter).

– Det er jo en viss regulering fra det store tjenestene, men noe av innholdet havner i en gråsone og blir delt også her. I tillegg, når man først blir kjent med og kommer inn i grupper som deler selvskading/spiseforstyrrelser, så har de gjerne egne koder og språk som ikke er så lett for utenforstående å plukke opp, sier Stänicke.

Hun tenker derfor at en av de fremste grunnene for å diskutere aldersgrenser på sosiale medier, dreier seg nettopp om å beskytte de mest sårbare.

Frykter straff, sier ikke ifra

Flere undersøkelser viser at unge altfor sjelden forteller om vonde nettopplevelser, sier Stänicke.

– Det kan være ulike årsaker til det, men mange er redde for å miste mobilen, eller så kan det hende at de har gjort noe som foreldrene fra før har belært dem om å unngå – for eksempel å dele intime bilder. Og da blir det kanskje både flaut og vanskelig å si ifra hvis bildene er delt videre. Andre tenker at de voksne ikke har peiling, og så er det noen, gjerne de som er tilknyttet fora om selvskading, som er redde for å miste fellesskapet der, forteller Stänicke.

Selv om det er forståelig at foreldre ønsker å regulere og passe på, så trenger mange først og fremst veiledning, ikke straff.

– Det finnes mange måter å veiledede barna på i møte ubehagelige nettopplevelser uten å fjerne nettilgangen eller mobiltelefonen. Og så bør man unngå å påføre barna mye skam, men i stedet høre mer om hva de har opplevd. I samtalen kan det hende at man blir avvist av ungdommen iblant, men det går an å forklare at man som voksen er obs på at det er ugreit innhold på nett, og at man alltid er tilgjengelig når det trengs, påpeker Stänicke.

Hun fortsetter: Det kan også være viktig å vise interesse i deres digitale erfaringer generelt – som hva de ser på, spiller og så videre– da er det lettere for dem å fortelle hvis de blir involvert i noe vanskelige.

Noen funn fra Medietilsynets rapport Robust, resignert eller nummen? – Intervjuer med ungdom og foreldre om skadelig innhold på nett:

  • Foreldrene hadde bevissthet om og respekt for bruken av sosiale medier og betydningen det har i unges liv
  • Ungdommene fortalte at de var eksponert for mye voldelig innhold, særlig videoer der ungdom utsettes for grov vold fra jevnaldrende
  • Både foreldre og ungdom trakk fram nettmobbing og hets som eksempler på skadelig innhold
  • Ungdommene fortalte exposed-kontoer der barn og unge utsettes for hets og ryktespredning
  • Ungdommene ga uttrykk for en type nummenhet i møte med sterke og til dels ekstreme inntrykk
  • Flere av ungdommene satte ord på at porno og seksualisert innhold er for lett tilgjengelig og ikke burde være tilgjengelig for barn
  • Forelde var mer bekymret for algoritmestyrt innhold og markedsføring enn ungdommene
  • Det samme gjaldt for seksualiserte henvendelser fra voksne personer og digital utestenging

Les også: 9 viktige funn og tips for voksne støttepersoner.

Aktuelle hjelpetelefoner/chat:

Les også:

(Foto (hovedbilde): Dragana Gordic / Shutterstock.)