
EU vurderer forslag om bekjempelse av overgrepsbilder av barn
Globalt ligger 9 av 10 overgrepsbilder av barn på europeiske nettadresser. Den såkalte «CSAM-forordningen» i EU skal bekjempe barneovergrepsmateriale ved å skanne etter slike bilder og filmer i mistenkelige apper.
Nettadresser som er plassert i EU, står for 90 prosent av overgrepsmateriale av barn globalt, i følge etteretningsrapporten fra Politiet i oktober 2024: «Seksuell utnyttelse av barn på digitale plattformer.» Tallet stammer fra Internet Watch Foundation og er også gjengitt av EU her.
EU har derfor et ekstra ansvar for å forsøke å fjerne slikt materiale. Nederlandske nettadresser står alene for 70 prosent av overgrepsmateriale i verden. Disse prosentene gjaldt for året 2019.
EU behandler et forslag om å skanne utvalgte apper eller kontoer for overgrepsbilder og filmer. Den såkalte «CSAM-forordningen» ble lagt frem av Europakommisjonen den 11. mai 2022. Vi skrev om dette i september 2024. Lovforslaget er blitt nedstemt og justert flere ganger. Men så langt vi forstår, er forslaget fremdeles til behandling.
CSAM er overgrepsbilder som allerede er rapportert inn som overgrepsbilder. Typisk søker man etter kopier. Lovforslaget har av kritikerne blitt kalt for chat control og man mener at det bryter med grunnleggende rettigheter i EU. Men hva går egentlig forslaget ut på?
Lewhat Kifleyesus (bildet over) er masterstudent ved OsloMet og praktikant i ECPAT Norge. Hennes master handler nettopp om Europakommisjonens forslag til et nytt rammeverk for å forebygge og bekjempe seksuelt overgrep mot barn på nett. Vi ba henne om hjelp til å forstå bedre hva forslaget går ut på.
– Har forslaget som mål å skanne alle e-poster, telefoner, skylagringstjenester, chatter og apper for CSAM-materiale i EU?
– Forslaget har ikke som mål å skanne etter barneovergrepsmateriale i all kommunikasjon som e-poster, telefoner og skylagringstjenester. Pålegg om deteksjon vil kun bli anvendt på spesifikke tjenester som anses som høy risiko for å bli misbrukt til spredning av seksuelt overgrepmateriale av barn. Deteksjonspålegg utstedes på individuelt grunnlag og kun når det er nødvendig, samtidig som personvernet respekteres så mye som mulig. Deteksjonen vil fokusere på tjenester hvor det er troverdig bevis for misbruk, og ikke alle plattformer eller kommunikasjoner, forklarer Kifleyesus.
– Inkluderer forslaget skanning av krypterte chattetjenester?
– Ja, forslaget inkluderer muligheten for skanning av krypterte chattetjenester for å oppdage barneovergrepsmateriale. Dette vil imidlertid kun skje dersom en domstol utsteder et pålegg etter å ha vurdert at det ikke finnes andre effektive måter å forhindre seksuelt misbruk av barn på plattformen. Forslaget prøver å balansere personvern og behovet for deteksjon ved å bruke teknologi som kan flagge barneovergrep uten å bryte kryptering. Fokus er på minst inngripende tiltak og i samsvar med personvernregler.
– Har forslaget som mål å forby kryptert chat fullstendig?
– Nei, forslaget har ikke som mål å forby kryptert chat. Kryptering forblir lovlig og vil fortsatt være i bruk. Men når krypterte tjenester mistenkes for å bli brukt til seksuelt misbruk av barn, kan forslaget kreve at tjenesteleverandører bruker spesifikk teknologi for å oppdage og rapportere barneovergrepsmaterialet. Dette vil være en siste utvei og være underlagt nøye regulering for å minimere brudd på personvernet.
– Det ser ut til at en del av forslaget kan involvere frivillige tiltak snarere enn plikter. Hva innebærer dette frivillige aspektet? Er det frivillig for tjenesteleverandører eller forbrukere?
– Ja, noen aspekter av dagens rammeverk bygger på frivillig rapportering fra tjenesteleverandører. For øyeblikket kan selskaper frivillig oppdage og rapportere barneovergrepsmateriale på sine plattformer. Det nye forslaget søker imidlertid å gå fra frivillige tiltak til obligatoriske for tjenesteleverandører når det er nødvendig. Dette betyr at selskaper kan bli juridisk pålagt å oppdage, rapportere og fjerne barneovergrepsmateriale, spesielt når frivillige tiltak er utilstrekkelige.
Lewhat Kifleyesus oppsummerer slik:
– Tjenesteleverandører kan bli pålagt å handle når de vurderes å være i risiko for å muliggjøre spredning av seksuelt misbruksmateriale av barn, i stedet for at det overlates til deres skjønn. Målet er å sikre et mer enhetlig og effektivt system over hele EU.
(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Algimantas Barzdzius..)