Foto: Shutterstock / Gorodenkoff.

Kripos-filter stanser grooming-nettsider

Det finnes to Kripos-filter. Det ene blokkerer overgrepsmateriale, det andre stanser overgripere å få kontakt med barn.

Det har vært noe forvirring etter at Stortinget forleden bestemte at regjeringen må «sterkt anbefale» overfor kommunene at Kripos-filter skal benyttes i skolene. For det finnes vel allerede et Kripos-filter hos Telenor, Altibox og de andre leverandørene av internett?

To ulike Kripos-filter

1) KRIPOSFILTER MOT GROOMING-SIDER:

Det ene filteret skal hindre barn å gå inn på lokkesider som Kripos vet at det skjer overgrep på, fordi nettsidene er involvert i flere straffesaker. Dette er liste med nettsider som hver kommune eller skole må bestille fra Kripos og legge manuelt inn i sin skoleløsning. Barnevakten skrev om dette filteret første gang i 2020.

2) KRIPOSFILTER MOT OVERGREPSBILDER:

Det andre filteret skal hindre at folk går inn på nettsider som deler overgrepsmateriale. Dette filteret benyttes av en rekke internettleverandører i Norge. Dersom skolen har internett levert av en av de store nettleverandørene, ligger dette fiteret inne i abonnementet. Med andre ord er filteret virksom overfor elevene.

Dette filteret ble dratt igang av daværende justisminister Odd Einar Dørum og utarbeidet av Telenor og Kripos i samarbeid i 2004. Den gangen ble det kalt barnepornofilter, men barneporno er et ord som man forlengst har forlatt fordi det er misvisende, i dag kaller man det overgrep og overgrepsmateriale.

Resten av artikkelen handler om det første filteret, det som skolen eller kommunen i tilfelle må bestille, og som Stortinget sterkt anbefaler. Altså Kripos-filter mot lokkesider.

Barn tror de skal møte en kjendis
Foto: Kripos
Politioverbetjent Hanne Andreassen jobber ved Nasjonalt cyberkrimsenter ved Kripos.

– Er Kripos-filteret en liste over nettsider som den enkelte skoleeier manuelt legger inn for å blokkere på elevenes maskiner?

– Det er kommunene som skoleeier som er ansvarlig for nettverket og de elektroniske enhetene som elevene benytter og det er de som implementerer listen i sine løsninger. Listen består av nettsider som har funksjoner som utgjør en fare for at barn kan bli kontaktet av personer de ikke kjenner. Vi ser at disse sidene ofte brukes av voksne med en seksuell interesse for barn, for å komme i kontakt med barn. Vi er i gang med å få kommunene over på en automatisert løsning for distribusjon av listen, slik at den for eksempel kommer direkte inn i kommunens brannmur, opplyser politioverbetjent Hanne Andreassen i Kripos.

– Brukes Kripos-listen også andre steder enn i skolene?  

– Ja, den benyttes også av en del barnevernsinstitusjoner.

– Hva finnes på de nettsidene som står på Kripos-listen?

– På sidene som er blokkert er det mulig for brukerne å komme i kontakt med ukjente personer. På flere av sidene håper kanskje barn å komme i kontakt med en kjendis eller andre interessante personer, men vi ser at det er voksne med helt andre hensikter som ofte er på slike sider. Det kan enten være at de blotter seg for barna, eller at de forsøker å få barna til å gjøre noe for dem, enten på plattformen de får kontakt på eller på andre plattformer som de leder barna til.

– Vil Kripos-filteret automatisk virke når eleven tar skolemaskinen med seg hjem, eller er det opp til skoleeier å ordne?

– Dette varierer veldig. Mange kommuner har i tillegg til brannmur løsninger på bruker- eller enhetsnivå som også sperrer for disse sidene når enhetene brukes på andre nettverk, andre har ikke det. Det avhenger av hvilke løsninger kommunen har tatt i bruk.

– Er Kripos-filteret alene godt nok for elevene, eller kommer Kripos-listen på toppen av andre filtre?

– Filteret vil aldri være en garanti for at barn ikke får kontakt med ukjente, der personer med en seksuell interesse for barn vil være, men sidene som er lagt inn i filteret går igjen i flere straffesaker. Dermed er faren for barna stor på disse sidene, samtidig som det finnes få gode grunner til at de skal være på disse sidene. Mange kommuner benytter også andre filter, for eksempel ulike pornografi-filter, men det er ikke vi involvert i. Vårt mål er å begrense kontakt mellom barn og potensielle overgripere og forebygge seksuelle overgrep mot barn.

– Hvordan distribueres Kripos-listen til skolene? Må kommunen eller skolene oppdatere listen noen ganger i året?

– Det varierer. Noen kommuner får den direkte inn i sine løsninger, andre får en oppdatert liste tilsendt 4-6 ganger i året og må gjøre endringene selv. Det er ønskelig å få alle over på automatisert løsning.

– Hva tenker Kripos om utviklingen av Kripos-listen? Vil det fange opp KI-innhold eller er det behov for større budsjetter for å få til det?

– Kripos og Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) jobber kontinuerlig med å holde tritt med den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen, der KI blant annet inngår. Det drives fortløpende kunnskaps-, kompetanse- og metodeutvikling, slik at forebyggingen vil være mest mulig hensiktsmessig og oppdatert til de truslene som kan treffe barn i det digitale rom.

(Bilde helt øverst: Foto: Shutterstock / Gorodenkoff.)

Les også