Har barn egne digitale rettigheter?

EU lagde digitale rettigheter for borgerne i 2016. Reglene kalles «General Data Protection Regulation» og forkortes til GDPR.

Norge kopierte disse reglene inn i norsk lovverk i 2018 og la til noen egne. Dermed er norske regler fordelt i to dokumenter:

• Lov om behandling av personopplysninger
• EUs 99 GDPR-regler om personvern

Barn nevnes som gruppe flere ganger i lovverket.

• Sosiale medier kan ikke la barn under 13 år opprette konto, med mindre foreldrene gir samtykke.
• Barn har rett på en enkel forklaring på hva en app samler inn av personopplysninger.
• Spesielt barn har rett til å trekke sitt eget samtykke til at appen samler inn personopplysninger.
• I de 99 GDPR-reglene står det at barns personopplysninger fortjener et særlig vern og at dette gjelder spesielt ved  markedsføringsformål eller ved personlighets– eller brukerprofiler.

Barn har altså ekstra rettigheter som voksne ikke har.

Videre sier reglene at samtykke fra foreldrene er ikke nødvendig når barnet oppsøker forebyggings– eller rådgivningstjenester som tilbys direkte til barn. Også dette kan ses på som en rettighet, barn kan altså søke råd uten at foreldrene skal blandes inn.

Unntak for skolene

Et annet sted der foreldrene holdes unna, er ved de digitale skoleløsningene. Skolene har lov til å samle inn en del personopplysninger om elevene uten å måtte spørre foreldrene om samtykke. Skolene kan også be elevene delta i digitale undervisningsløsninger som ligner sosiale medier i konstruksjon, uten å måtte be foreldrene om lov slik man ellers må ved barn under tretten år.

• Hva kan foreldre bestemme i den digitale skolen?

Stadig flere digitale rettigheter i EU og Norge

I 2022 lander EU enda flere digitale rettigheter, disse vil Norge kopiere i løpet av få år. Også her nevnes barn spesielt:

• Det er ikke lov med personifisert markedsføring rettet mot barn.
• Det er ikke lov med profilering av barn.

EU lager også nye regler som skal begrense makten til de globale tech-selskapene.

Regelverket for digitale tjenester er i ferd med å bli svært omfattende i EU og EØS, det betyr at mesteparten av Europa ligger langt foran resten av verden når det gjelder å gi innbyggerne digitale rettigheter.

Vi nevner her bare noen av disse rettighetene:

• Du skal få vite hvilke personopplysninger som samles inn, hvorfor de samles inn og hvordan de brukes.
• Språket som brukes, skal være klart og enkelt.
• Du skal få vite hvem som er ansvarlig for dataene som samles inn.
• Du skal få informasjon om risikoer, regler, garantier og rettigheter i forbindelse med behandling av personopplysninger.
• Personopplysningene bør begrenses til det som er nødvendig for formålene de behandles for.
• Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn strengt nødvendig.
• Personopplysninger bør behandles bare dersom formålet med behandlingen ikke med rimelighet kan oppfylles på annen måte.
• Den behandlingsansvarlige må fastsette frister for sletting eller for regelmessig gjennomgåelse.

Disse rettighetene ser ikke ut til å være fulgt opp av mange sosiale medier og skoleeiere. Har den sosiale appen forklart på en enkel måte hva som samles inn av persondata? Har du som forelder fått vite av skolen hvilken dato dine barns dataspor vil slettes? Har skolen fortalt barnet ditt om hvilke risikoer det er å delta i skoleløsningene?

EU har kommet langt med nye regler, men det tar tid før kulturen endres i offentlige etater og kommersielle selskaper slik at det blir vanlig å følge opp rettighetene i praksis.

Rettigheter i resten av verden

Hva med resten av verden? Hver tredje person som bruker internett, er et barn, skriver Unicef her: «Barns rettigheter i en digital tid.» Unicef har ulike prosjekter på gang for å forske på barns digitale liv og beskytte dem mot overgrep: Global Kids Online og Disrupting Harm.

I en del land har barn digitale rettigheter. For eksempel USA innførte filter 20 år før Norge.

I Australia sier myndighetene at barns rett til privatliv er essensielt i en digital tid. 8 av 10 foreldre i Australia mener at barn bør få vokse opp uten å bli profilert. Reglene i Australia sier at barn over 15 år er som regel modne nok til å samtykke til at persondata samles inn.

I Uganda opplever 3 av 10 barn digitale overgrep og trusler. 2 av 3 har aldri hørt om noen kampanjer for å være trygge på nettet. Barna føler seg ikke trygge når de deltar i digital undervisning. Skolene har som regel heller ingen rutiner for å sørge for at barna bruker nettet på en trygg måte. Se oppsummering av rapporten her.

Les også:

• Personvern og retten til privatliv for barn
• Skole-hjem-samarbeid
• Skoleløsning
• Kunstig intelligens
• Smarte innstillinger som er tryggere for barna
• Skolefilter
• Sporing og barns privatliv
• Regler for deling av private bilder

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.