Barn skal få EU-rettigheter mot «loot boxes» i dataspill

Loot betyr tyvegods på engelsk. I en del dataspill har utviklerne lagt opp til at spillerne kan betale for å grave i kasse med «tyvegods» for å skaffe seg noen fordeler mot de andre spillerne. Men kassen med tyvegods er en salgsmåte med dimensjoner av lotteri. Så på norsk kan man gjerne kalle det lotteriboks.

I for eksempel et fotballspill ønsker barna å skaffe seg de beste fotballspillerne i verden, slik øker sjansen for at de vinner over vennene. Andre ganger handler det om å kjøpe seg et bedre våpen. Men når barna betaler for å skaffe seg dette, startes et lotteri der barna sjelden får akkurat det de ønsker seg. De får ikke den beste fotballspilleren, men kun en middelmådig. De får heller ikke det beste våpenet, men et halvgodt. Og da fristes de til å betale for en ny lotterirunde. Og enda en ny.

Etter å ha brukt en god del penger, kan barnet endelig ende opp med et litt bedre lag enn vennene. Men året etter kommer kanskje spillet ut i en ny utgave og alle lagene nulles ut. Derfor starter barnet nye runder med lotteriaktige innkjøp.

Andre ganger brukes lotteriboksene til å tilby kosmetiske spesialeffekter og digitale klesplagg (skins). Dette er mest for å vise seg frem som kul i spillet, omtrent som å gå med motejakke på skolen. Men også her lokkes, eller man kan si manipuleres, barna til å gå mange runder med lotteri for å skaffe seg det de har lyst på.

Dataspillene må kanskje deaktivere lotteribokser for barn

Europaparlamentet legger opp til nye regler innen bruken av «loot boxes» i dataspill. Dette kommer frem i en resolusjon 18. januar 2023.

Europaparlamentet er den ene av de to forsamlingene som nye EU-regler må vedtas i. Den andre er Den europeiske unions råd, tidligere kalt Ministerrådet. Deretter er det Europakommisjonen som setter de vedtatte lovene ut i livet.

Kommisjonen får i oppgave å analysere hvordan lootbokser selges og til å ta de nødvendige skritt til å skape tilstrekkelig beskyttelse for mindreårige og små barn. Her kan det altså komme nye regler. Og når EU har bestemt noe, da kommer gjerne de samme reglene inn i norske lover noen år senere.

Kommisjonen oppfordres også til å legge frem en europeisk dataspillstrategi som tar opp det økonomiske, sosiale, utdannesesmessige, kulturelle og innovative potensiale. Målet er at EU skal være førende på det globale dataspillmarkedet, derfor skal kommisjonen komme med en kvalitetskontroll av EUs forbrukerlovgivning for å sjekke om lovene holder mål innen lootbokser og andre kjøp i spill. En mulighet er å kreve at dataspill deaktivierer lootbokser og kjøp i spill for barn.

EU skal gå til aksjoner mot dataspillbransjen

Resolusjonen fra Europaparlamentet handler også om å sikre at allerede vedtatte forbrukerrettigheter innen dataspill følges. Europaparlamentet skriver i sin lange beslutning at den oppfordrer både kommisjonen og forbrukermyndighetene i EU-landene til å sikre at forbrukernes rettigheter beskyttes fullt ut, derfor skal medlemslandene gjennomføre «sektorspesifikke kontrollaksjoner», spesielt innen dataspill som foregår online. EU-landene har plikt til å samarbeide om slike aksjoner når det er nødvendig. Det kommer altså aksjoner mot spillbransjen fremover.

Mer EU-penger til forskning om barns digitale liv

Europaparlamentet gir også ros til forskningsprosjektet EU Kids Online og oppfordrer til hyppigere oppdateringer av dette «verdensførende initiativ» og ber kommisjonen finansiere både EU Kids Online og lignende initiativer.

Hele resolusjonen «P9_TA(2023)0008» på 6800 ord kan du lese her. Et sammendrag av resolusjonen finner du her.

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / alexmstudio.)

Les også

• Lootbokser: Barn betaler for å vinne i dataspill
• 30.000 kroner holdt ikke i Fifa
• Sosialt press om å bruke penger i spill
• Anmeldelse av Fifa23
• Slik lokkes barn til å bruke penger i spill
• Forbrukerrådet vil forby lootbokser
• Hva foreldre bør vite om barns pengebruk på nettet
• Motepress i dataspillene