Ny rapport fra Forbrukerrådet: Vil forby lootbokser i spill rettet mot barn
Stadig flere dataspill selger virtuelle gjenstander som kan kjøpes for ekte penger. I en ny rapport slår Forbrukerrådet ned på problematiske kjøpemuligheter. Særlig barn og unge skal vernes.
Gaming er en utbredt hobby blant barn og unge, og flere av de mest populære spillene inneholder kjøpemuligheter. I fotballspillet FIFA kan man kjøpe kortpakker med fotballspillere til laget sitt, og i det splitter nye Roller Champions kan man handle kosmetisk utstyr til spillfiguren sin.
Problemet er, ifølge Forbrukerrådet, at man betaler for noe uten å vite om man faktisk får det man ønsker seg eller ikke. Dette kan gjøre det fristende å stadig betale for å få det man er ute etter.
– Lootbokser er digitale forundringspakker som man kan kjøpe inni spillene. De inneholder tilfeldige elementer som skins og utstyr til spillfiguren, samt en liten håndfull med penger i spillets egen valuta. Akkurat hva man får er tilfeldig, selv om man er garantert å få noe. Og denne måten å sette opp butikk på kan være problematisk, påpeker Thomas Iversen som er juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.
Men nøyaktig hvorfor er lootbokser mer problematisk enn andre typer kjøp i spill? Rett og slett fordi spilleren manipuleres til å tro at man kan få noe som egentlig er svært vanskelig å få tak i, mener Iversen.
– Ved andre typer kjøp i spill er det klargjort på forhånd hva man faktisk får. Når man kjøper et bestemt skin til spillfiguren, betaler man et gitt antall kroner for å få det. Litt på samme måte som å kjøpe et klesplagg i butikken. Ved lootbokser er det en tilfeldighet knyttet til hva man får, samtidig som spillutviklerne markedsfører knallhardt på det som er minst sannsynlig å få. For eksempel at fotballspillet FIFA fronter de aller beste fotballspillerne, men ved de fleste kjøp ender man opp med middelmådige fotballspillere, forklarer Iversen.
Setter spillutviklerne på plass
I en ny rapport fra Forbrukerrådet gis seks forslag til spillutviklere som selger lootbokser:
- Forby spillutviklere i å bruke manipulerende design for å utnytte forbrukere
- Alle kjøp i spillene skal være oppgitt med hva det faktisk koster i ekte penger, ikke bare i spillets egen valuta
- Mindreårige skal være beskyttet ved at spill som treffer målgruppen, ikke skal inneholde lootbokser og bør heller ikke inneholde kjøpermuligheter som øker sjansen for å vinne i spill (pay-to-win)
- Mer transparens for algoritmer og data knyttet til lootbokser
- Mer og bedre håndhevelse av lovgivning for å beskytte forbrukerne
- Dersom andre tiltak ikke virker, forbud mot lootbokser
Iversen trekker frem at noen spill bevisst blir designet slik at spillerne skal kjøpe mest mulig. For eksempel at man får en premie i ny og ne som gjør det fristende å få enda mer, eller at man når et punkt i spillet hvor man kan eller må betale for å få raskere progresjon.
De som velger å ikke kjøpe hjelpemidler, må bruke utrolig mye mer tid for å oppnå det samme som de som velger å betale.
– I tillegg er varigheten på innholdet man kjøper i spill kortvarig. Det er et marked som endrer seg veldig raskt, og en gjenstand som har stor verdi det ene øyeblikket, kan fort miste verdi. For eksempel dersom kolleksjonen blir erstattet av nye ting. I noen spill mister man alle kjøpene, for eksempel i FIFA, hvor man må starte helt forfra når man går over til nyere spill i serien. Andre spill har også over sesonger som gjør at det man har kjøpt mister sin verdi ved overgang til ny sesong, sier Iversen.
Forvirrende spillvaluta
Et neste problemområde som Forbrukerrådets rapport tar opp, er at spill ofte selger digitale goder i en egen valuta som de har konstruert. Å vite hva et kjøp egentlig koster i reelle penger blir dermed hakket mer komplisert å forstå.
– Fiktiv spillvaluta er ofte abstrakt og tåkelegger prisene for hva ting egentlig koster i spillene. Det kan være ikke bare en type valuta, men flere om det legges opp til for eksempel både diamanter og mynter som valiuta for å kjøpe digitale gjenstander. Dette kan også påvirke kjøpsbeslutningen, for det føles kanskje mindre problematisk å betale med det som i praksis er lekepenger. Særlig barn og unge kan være sårbare ettersom det blir vanskeligere å se koblingen til pengenes egentlige verdi, mener Iversen.
Løsningen som seniorrådgiveren trekker frem, er å oppgi reell pris på spillgjenstander i norske kroner. Et neste problemområde som spill som retter seg mot barn bør ta tak i, er løsninger med pay-to-win.
– Dette er spill som er laget slik at man må kjøpe ting for å komme seg videre i spillet. Hvis ikke man gjør det, må man gjøre repetitive oppgaver over lang tid for å oppnå fremgang. Det er ikke en uting at spill er laget for å være utfordrende, men det er problematisk når spillene designes på en måte som gjør at spillene blir en kjøpsoppfordring i seg selv. Så lenge spill retter seg mot barn, er dette ikke greit, for det føre til at barna maser på foreldrene sine om å få kjøpe innhold, mener Iversen.
Kartlegger lootboks-problematikken
Selv om Lootbokser har eksistert i spillverden i flere år, forteller Iversen at den nye rapporten endelig har systematisert og klargjort problematikken. Blant annet med forslag til løsninger.
– Rapporten kan være et utgangspunkt som fører diskusjonen videre. Særlig ønsker vi at den skal bidra inn med nytteverdi til beslutningstakere i utforming av nye lover og regler som kan regulere spill-feltet. Målet er å beskytte forbrukerne. Spill skal være trygt og en sunn hobby for alle parter, påpeker Iversen.
Avslutningsvis anbefaler seniorrådgiveren foreldre til å sette seg inn i hva barna spiller. Og gjerne sperre for kjøpemuligheter eller sette opp passord på spillkonsollen slik at barna ikke handler innhold uten foreldrenes tillatelse.
Foto (hovedbilde): FIFA / Electronic Arts
Les mer:
- Utsettes barn for gambling i spill?
- Forbrukerrettighet ved kjøp av apper og spill
- Har barnet ditt tømt bankkortet i app eller spill? Dette kan du gjøre!
- Penger og nettvett
- Smarte innstillinger på mobil, nettbrett og PC
- Foreldreinnstillinger til spillkonsoller
- Foreldre, vær obs på apper og spill som belaster mobilregningen
- Slik hindrer du barna fra å tømme bankkortet i spill
- Sosialt press om å bruke penger i spill
- Gratisapper tynger barn med reklame
- Disse butikkene har angremulighet på kjøp av spill
- Motepress i spill
Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.
Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.