Barnevakten ber regjeringen stramme inn aldersgrensene på sosiale medier

HØRING: Regjeringen bør tydelig oppfordre foreldre til å holde 13-års grensen på sosiale medier. Det var Barnevaktens oppfordring på et innspillsmøte med regjeringen 16. mai 2024. Barnevakten vil også ha progressive aldersgrenser og et etisk råd for barnevennlig teknologi.

Innspillsmøte om aldersgrense

Regjeringen ønsket innspill til en eventuell lovpålagt absolutt aldersgrense for sosiale medier. På innspillsmøtet var fire departementer representert med ministere eller statssekretærer. På bildet under ser du barne- og familieminister Kjersti Toppe og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Aller først var det en håndfull forskere som fikk syv minutter hver til å tegne opp problemstillingene. Deretter fikk omkring 20 organisasjoner og aktører tre minutter hver til å gi sine innspill muntlig. I forkant hadde alle fått en del spørsmål tilsendt som man også kunne svare på skriftlig.

De fleste var for en aldersgrense, men det var også en del som ikke hadde noe synspunkter om akkurat det. Videre var det flere som pekte på ID-verifisering av alderen som et viktig grep. Forbrukerrådet og Datatilsynet var derimot bekymret for obligatorisk ID-sjekk, av personvernhensyn. Også BankID-selskapet holdt et innlegg og sa at det er mulig å sjekke kun alderen og ikke noe mer.

Mange tok til ordet for at man må definere tydelig hva man mener med sosiale medier og at det kan være nyttig å knytte aldersgrenser til bestemte funksjoner. Men da må noen bestemme hvilke funksjoner som det bør være aldersgrense på. Flere gikk også inn for en gradvis tilgang for barn. Man må også huske at barn har rettigheter og at hvis man skrur igjen kranen for hardt, kan for eksempel ikke ungdomspolitikere delta i nettdebatter.

Mange av innslagene ga dermed gjenklang i Barnevaktens eget innlegg som du ser nedenfor.

Her er Barnevaktens muntlige treminutters innspill:

Vi har gitt et utdypende skriftlig svar på spørsmålene som vi fikk tilsendt. Her er oppsummeringen:

Slik sosiale medier er utformet i dag, bør det være en lovpålagt absolutt aldersgrense på minst 13 år. I tillegg bør det mellom 13 og 18 år være restriksjoner på ulike funksjoner som ikke er egnet for barn og unge. For eksempel algoritmestyrt feed som kan føre til avhengighet. Eller profilbasert reklame.

Samtidig finnes det trekk av sosiale medier-funksjoner også i spill og skoleløsninger. Derfor må definisjonen av sosiale medier være presis i en eventuell ny lov om aldersgrenser. Barnevakten er opptatt av at barn og unge ikke mister gode spillopplevelser, chat med sine venner eller nødvendige funksjoner i skoleløsninger.

Når det gjelder ID-basert alderskontroll, så mener vi at det har både positive og negative sider, dette bør utredes grundig. Her er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Vi har et kortsiktig og et langsiktig forslag til regjeringen.

Det kortsiktige er at regjeringen informerer foreldre om at barn under 13 år allerede i dag ikke har rett til å benytte sosiale medier. Det trengs ingen lovendring for å presisere dette. App-selskapene har i sine vilkår bestemt at man må være minst 13 år. Det har selskapene rett til å bestemme.

Vilkår skal overholdes enten det er snakk om parkeringsplasser, forretningsavtaler eller apper. Ved at regjeringen opplyser om dette, vil foreldre få støtte til å overholde de aldersgrensene som allerede gjelder. Mange foreldre ønsker å holde igjen og har i mange år etterspurt tydeligere informasjon og råd fra myndighetene.

Det langsiktige forslaget er at regjeringen utvikler en modell for en progressiv aldersgrense der teknologien tilpasser seg barnets modenhet og alder. Slik får barn en gradvis tilgang til plattformer og funksjoner, samtidig som deres rettigheter blir ivaretatt.

Vi foreslår et uavhengig etisk råd for barnevennlig teknologi som kan definere kriterier for hva som er barnevennlige løsninger for ulike aldre. Og så gir rådet anbefalinger til Barne- og familiedepartementet som videre sørger for at barn og unge får teknologi som er tilpasset deres modenhet og alder.

Tilsynsmyndighetene må følge opp overfor tjenestetilbyderne.

Slik kan sosiale medier og skoleløsninger automatisk alderstilpasse tjenestene ved å skru av eller på funksjoner. Denne modellen er i tråd med intensjonene i DSA-reglene fra EU og Barnekomiteens kommentar nr. 25.

Et slikt råd vil kunne fange opp stadig ny teknologi og nye funksjoner, som for eksempel kunstig intelligens.

Ønsket anbefaling fra høyeste hold

Maja Lunde, som er forfatter og medieviter, var invitert til møtet for å gi et innspill på vegne av Skjermbarn som har samlet inn 5500 underskrifter for en aldersgrense på 16 år på sosiale medier. Skjermbarn er startet av psykolog Eline Fahret Born.

Filterpappaen

Christer Veland Aas var en av mange som ga innspill til regjeringen. Det var han som for en del år siden tok initativ til filter i skolene, noe som endte i et  stortingsvedtak i 2018 og en påfølgende veileder fra Utdanningsdirektoratet. Dessverre viste det seg at en del kommuner gjorde en halvhjertet innsats for å beskytte elevene mot skadelig innhold på skjermene, derfor kom det et nytt stortingsvedtak i 2024 med kraftigere ordvalg.

Her er aktørene som deltok med innspill
  • Medietilsynet
  • Barneombudet
  • Maja Lunde (og Ane Dahl Torp)
  • Redd Barna
  • Foreldreutvalget for grunnopplæringen
  • TikTok Norge
  • LNU
  • Skolenes landsforbund
  • Christer Veland Aas
  • Barnevakten
  • Datatilsynet
  • Press
  • Nettpatruljen i Oslo, Asker og Bærum
  • Meta
  • BankID
  • Forbrukerrådet
  • IKT-Norge
  • Lightup Norway
Her er forskerne som holdt innledende innlegg:
  • Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved HUNT, NTNU, «Endringer i psykisk helse i befolkningen, konsekvenser, årsaker og relevante folkehelsetiltak».
  • Silje Steinsbekk, professor ved institutt for psykologi, NTNU, «Er sosial mediebruk skadelig? Hva sier forskningen?»
  • Jens Christoffer Skogen, psykolog og seniorforsker ved FHI, «Sosiale medier som sosial arena og faresone».
  • Tobias Dahl, statistiker og forsker ved Sintef og UiO, «Sosiale medier for barn er en ukjent risikofaktor».
  • Elisabeth Staksrud, professor ved institutt for medier og kommunikasjon, UiO, «Aldersgrenser på sosiale medier? Fem ting å tenke på»
Spørsmålene som regjeringen ønsket innspill til:
  • Kva må vi ta omsyn til når vi skal ta stilling til aldersgrenser på sosiale medium?
  • Bør vi ha ei aldersgrense på sosiale medium, og kvifor/kvifor ikkje?
  • Kva bør aldersgrensa i så fall være, og kvifor det?
  • Kva vil ei aldersgrense kunne bidra til å løyse?
  • Kva er ulempene med ei aldersgrense?
  • Vil ei aldersgrense for sosiale medium påverke skulen, og eventuelt korleis?

Bildet øverst viser Kjellaug Tonheim Tønnesen, hun er faglig leder i Barnevakten.

Les også