Slik luker man ut virkelighetsvold i sosiale medier
Med nyttige innstillinger i apper som Tiktok, Instagram, Snapchat og Youtube kan man redusere risikoen for at barn blir eksponert for virkelighetsvold, krig og terror. Slik går man frem.
Med nyttige innstillinger i apper som Tiktok, Instagram, Snapchat og Youtube kan man redusere risikoen for at barn blir eksponert for virkelighetsvold, krig og terror. Slik går man frem.
På sosiale medier og internett ser barn og unge nyheter om krig, ulykker og katastrofer som kan oppleves som skremmende. Her er noen tips til hvordan snakke med barna om temaet.
Få innsikt i kontaktlisten til barna, tidsbruk og hvem de sender meldinger med. I tillegg kan du skru på et innholdsfilter som begrenser sensitivt innhold. Du kan også fjerne muligheten for at barna kan motta svar fra samtalerobotene MY AI og perplexity, og du kan se barnets posisjon på et kart.
Snakk med barnet eller tenåringen om hva en bør gjøre dersom det skjer noe ubehagelig på nettet. For eksempel: Ikke betal dersom noen presser en for penger, sier politiet.
Du må få samtykke før du deler bilder og film av andre. Men det finnes unntak.
Datatilsynet avslørte at Alarmtelefonen for barn og unge hadde et hull i personvernet. Alarmtelefonen har tettet hullet, og gjenåpnet nettstedet, så nå skal det være helt anonymt for barn som ønsker å snakke med noen om vold, overgrep eller omsorgssvikt.
Ser du fellene i teksten med fotobetingelser? Du har ingen angrerett dersom du sender inn bilder til NRK på 17. mai.
Hvert minutt rapporteres det om bilder og filmer der det skjer overgrep mot barn. Videoer av tenåringer øker mest.
Flere av de største AI-appene tilbyr chat med fiktive karakterer. Her kan man lage sin egen drømmekjæreste eller venn som alltid er tilgjengelig og positiv til samtale. Samtidig er det flere AI-figurer som vil prate seksualisert, sender nakenbilder og som samler inn data fra brukeren.
Store innholdsskapere lager videoinnhold med forbipasserende barn og unge. Flere av videoene har flere hundre tusen visninger. Samtykke skal innhentes fra foresatte dersom barna er under 13 år, presiserer Datatilsynet.
Barne- og ungdomshjernen er ikke ferdigutviklet for selvregulering. Og mye av innholdet på digitale flater er laget for å utnytte disse sårbarhetene, forteller lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen.
Politiets nettpatruljer finnes i flere av de store sosiale mediene. Du kan stille politiet spørsmål eller tipse om kriminialitet. Se liste nedenfor over hvor du finner nettpolitiet.
Politiets nettpatruljer landet rundt får meldinger fra unge som føler seg uthengt og mobbet i sosiale medier. Derfor har Politiet laget undervisningsopplegget "hvor går grensen" for å imøtekomme delingskulturen.
Du kan bli overrasket over hva kunstig intelligens kan lese ut av et bilde som du deler på nettet eller laster opp i din private sky.
Bare man scroller lenge nok på Tiktok så dukker det opp tips og råd til hvordan unge kan tjene penger på egenprodusert, seksualisert innhold, forteller Thea Brandt Willassen.
Norske tenåringer får nyheter om Gaza mest fra Tiktok og Instagram, avslører en ny Unicef-rapport. 78 prosent av ungdommene oppgir at de er bekymret for det som skjer i Gaza ofte, eller hele tiden.
Norsk lov har en egen regel for bilder som tas av "folketog i friluft", den gjelder for eksempel på 17. mai. Det er likevel ikke helt fritt frem.
Dersom man er bekymret for at nakenbilder er på avveie, finnes nettsiden Take it down. Initiativtakerne samarbeider med blant annet Snapchat, Tiktok og Instagram, men løsningen er ikke feilfri, forteller Simen Ramberg fra Slettmeg.no.
Kriminelle finner stadig nye metoder for å manipulere barn og unge, forteller fagleder Rune Fimreite i Politiets Nettpatrulje Vest.
9 av 10 lærere mener at de ikke bør være venner med elever i sosiale medier, ifølge Barnevaktens uformelle undersøkelse. Elevkontakt på sosiale medier kan også utfordre elevenes personvern forteller Datatilsynet og Skolenes Landsforbund.