Reglene for retusjert reklame
Reklamebilder med fotomodeller som er blitt retusjert, må fra 1. juli 2022 merkes med et varsel for å redusere kroppspress blant barn og unge. Men noe retusjering vil bli lovlig uten krav om varselsmerke.
Forskriften om retusjert reklame har ikke landet helt ennå. Høringsfristen er over og om to måneder (altså sommeren 2022) og da skal alt være klart. (Oppdatering 18. juli 2022: Her er Forbrukertilsynets veiledning sommeren 2022.)
Her er reglene og unntakene slik det ligger an nå
Reglene gjelder kun reklame og ikke for privatpersoner som tar bilder og deler på nettet.
Merkeplikten gjelder både bilder og filmer. Plikten inntrer der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering, noe man i våre dager kan kalle «photoshopping» fordi programmet Photoshop brukes ofte til dette.
Å gjøre en person for eksempel slankere eller lengre utløser merkeplikt.
Merkeplikten er absolutt, det vil si at fotografen eller reklamebyrået kan ikke foreta en skjønnsmessig vurdering av om retusjeringen bidrar til kroppspress. Er kroppen på bildet endret etter at fotograferingen er ferdig, da skal det settes på et varselmerke i reklamen. Og varselmerket skal være det merket som myndighetene har designet, man kan ikke lage sine egne merker.
Sminke, lyssetting eller valg av ekstra pene fotomodeller utløser ikke merkeplikt.
Det er lov å retusjere bort midlertidige eller tilfeldige forhold, slik som blåmerker eller sår. For slik retusjering bidrar til å vise hvordan personen normalt ser ut, det bidrar ikke til noen idealisering av utseende.
Det samme gjelder kviser, det er noe som er midlertidig, og kan retusjeres bort. Men man kan ikke fjerne mange kviser, det kommer frem i Barne- og familiedepartementets høringsnotat om forskriften:
«Når det gjelder kviser bør unntak fra plikten til å merke endringer i huden begrenses til det å retusjere bort én eller et fåtall enkeltstående kvise(r),».
Det som anses som varig på kroppen, skal ikke retusjeres bort, det er arr, fødselsmerker, strekkmerker, cellulitter, pigmentflekker, solskader, føflekker, fregner, leverflekker, aldersflekker, sprengte blodkar og tatoveringer.
Vel, det er lov å retusjere bort slikt, men da utløses altså merkeplikten.
Dekker fotografen til føflekker og tatoveringer med fysisk sminke, utløses ikke merkeplikten. Men digital sminke, for eksempel hvis man gjør leppene rødere, utløser merkeplikt.
Også endring av tenner utløser merkeplikt. Men å endre fargen på tennene, er innafor. Det er også innafor å endre fargen på øyne, hår, kroppshår, øyenbryn og øyenvipper.
Men det er ikke innafor å gjøre blek hud om til solbrun hud, for det kan eksistere et kroppspress om å ha solbrun hud hele året.
Når det gjelder hår, er det lov å manipulere langt hår på en kvinne som har kort hår. Det er også lov å endre frisyre eller hårfarge. Men det er ikke lov å lage hår på en mann slik at han ser yngre ut, det er altså ikke lov å dekke til vikene eller månen. For det er naturlig at menn mister hår. Retusjerer man slikt, kan det virke som et kroppspress.
Men igjen, for å presisere: Det er lovlig å retusjere bort viker på en mann, men da må man altså samtidig sette på et varselsmerke. Utstyres den mannlige fotomodellen med en fysisk parykk eller tupé før bildet tas, da behøver man ikke utstyre bildet med et varselmerke.
Departementet skriver: «Kort oppsummert foreslår departementet følgende unntak fra merkeplikten: endret hårfasong, farge på lepper, endring av øyenvipper, samt enkelte midlertidige forhold ved reklamepersonen, som det å skjule sår, enkeltstående kviser og blåmerker.»
Varselmerket vil bli liggende tilgjengelig på et nettsted som myndighetene vil opprette. Antagelig lander man på at merket må dekke 7 prosent av bildet og må plasseres oppe til venstre. I korte reklamefilmer skal merket vises i minst seks sekunder. Er videoen lengre enn 30 sekunder, må merket bli stående under hele videoen.
Som sagt er forskriften ute på høring, så det kan komme endringer.
Departementets høringsnotat finner du her
Høringssvarene
Forbruketilsynet foreslår at det bør være lov å retusjere bort eller legge på tatoveringer, for det kan ikke knyttes til et urealistisk ideal for utseende.
Redd Barna skriver: «Redd Barna er blant annet bekymret for om dette med «hårfasong» kan ha en diskriminerende virkning, da spesielt med tanke på utglatting av krusete hår.
Press (Redd Barna Ungdom) mener det bør utløse merkeplikt dersom fargen på tennene justeres. Press mener også at departementet bør generelt sette strengere krav til influensere enn hva som er tilfelle i dag.
Rødt mener det er inkonsekvent at akne og jviser ikke behandles likt. Rødt tar også opp hårfasong og skriver: «Vi mener retusjering av hårfasong som unntak er uheldig, da dette også kan brukes som påskudd for å omgå regelverket når det gjelder f.eks retusjering av tynt hår og viker.»
Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR) mener at det ikke skal være noen unntak i reglene. SUR mener også at når myndighetenes lager en nettside med informasjon om reglene, må det komme frem hva som er konsekvensen ved regelbrudd.
Departementet vise tre eksempler på varselsmerke og ba om innspill til hvilket som er best. Her var de ulike organisasjonene og etatene helt uenige, noe som ikke er uvanlig når design skal diskuteres. SUR kom med et ekstra innspill om ordene i varselsmerket, og det er at ikke mange unge er kjent med ordet «retusjert», det er bedre å bruke ordet «redigert».
Kan bli merking «for sikkerhets skyld»
Departementet skriver: «Dersom enhver endring av en person i reklamen skal merkes, vil man etter hvert bli «blind» for merket og hva det signaliserer.» Derfor mener departementet at det er best med noen unntak.
Noe departementet ikke nevner, er at det kan tenkes at del bilder vil bli merket «for sikkerhets skyld». Som regel bestilles en fotograf for å ta reklamebilder. Da har man også kontroll på om bildene blir retusjert eller ikke. Men i en del tilfeller kjøper reklamebyråer eller bedrifter inn bilder fra store fotoarkiver på nettet. Det er vanskelig å vite i hvilken grad slike bilder er retusjert, det kan derfor være at en del reklamebilder kommer til å bli utstyrt med varselsmerke for å være på de sikre siden.
Flere artikler som handler om retusjering
Appen Facetune gjør selfiene vakrere – er det greit?
Merkeplikt for kroppsmanipulert reklame
Vis at livet er mer enn kropp og utseende
Slik snakker du med barna om utseendepress
Vanskelig å snakke om kroppspress
Kjemper imot skjønnhetstyranniet
(Bildet øverst: Foto Shutterstock / Gorodenkoff.)
-
Relaterte artikler
Treningsforbilder fronter vekttap og bygging av muskler
For ofte handler treningsvideoer på sosiale medier om reduksjon av vekt, fettmasse og bygging av muskler, forteller Christine Sundgot-Borgen som har skrevet doktorgrad om ungdom og deres forhold til egen kropp.
Publisert
Så stor påvirkningskraft har influensere på barn og unge
Mange følger influensere på sosiale medier. I omløp finner man blant annet tips som kan være helsefarlige eller ren markedsføring, sier Oda Marie Skancke fra Faktisk.no.
Publisert
Merkeplikt for kroppsmanipulerte reklamebilder
FORSLAG TIL NY LOV: Reklamebilder og reklamefilmer der fotomodellenes kropp eller hud er manipulert, skal utstyres med et visuelt merke som varsler forbrukerne. Målet er at spesielt barn og unge skal akseptere sin egen kropp slik den er.
Publisert Bestill foredrag
