Bør man nekte barn sosiale medier før de er 13 år?

Man må fortsatt ha en dialog med barna om sosiale medier og digital dømmekraft selv om man sier nei til sosiale medier.

Hvor strenge bør foreldrene være når foreldre håndhever aldersgrensen på sosiale medier så forskjellig?

– Man må først bli klar over hvorfor det er 13-årsgrense på sosiale medier. En vanlig misforståelse er at dette dreier seg om hvorvidt innholdet i tjenesten egner seg for barn eller ikke. Litt på samme måte som aldersgrenser gis for dataspill alt ettersom innholdet har ufint språk, vold, skremmende inntrykk og lignende, sier mobbeombud i Viken, Bodil J. Houg.

Aldersgrensen for sosiale medier stammer fra ny personvernlovgivning som kom i 2018 og er knyttet opp mot personvern.

– Aldersgrensen er altså ikke satt på bakgrunn av at innholdet kan være skadelig eller ikke for barn, men for at personopplysninger som blant annet navn, adresse, telefonnummer og bilder ikke skal deles. I tillegg er det spillerom i loven for at foreldre kan gi samtykke for bruk av sosiale medier når barna er under tretten år. Men foreløpig innebærer det ofte å lyve på alderen, da mange av disse tjenestene mangler muligheter for å etterse at foreldrene faktisk har gitt samtykke. Det at barna lærer å lyve på alderen er uheldig, mener Houg.

Tre av fire barn mellom 9 og 12 år er på sosiale medier selv om aldersgrensen er 13 år, ifølge Medietilsynets undersøkelse som ble publisert i 2018 (Barn og Medier 2018). En av tre 10-åringer er på Snapchat og Tik Tok ifølge Kantars undersøkelse som blir omtalt av NRK.

Ønsker ikke å moralisere

I stedet for å bare si nei, bør man også forklare barnet  hvorfor.

Realiteten er at mange barn i dag er på sosiale medier, noe Houg vedkjenner. Det er imidlertid vanskelig å si bastant at alle foreldre enten bør eller ikke bør være streng på aldersgrensen.

Hun ønsker heller ikke å moralisere ovenfor de som gir barna sine tillatelse tidlig, men har samtidig forståelse for foreldre som vil holde igjen.

– Man må fortsatt ha en dialog med barna om sosiale medier og digital dømmekraft selv om man sier nei til sosiale medier. Dette for at barna ikke skal få et sjokk når de skal ut i dette for første gang på trettenårsdagen. I stedet for å bare si nei, bør man også forklare barnet sitt hvorfor og man bør lytte til barnas egne tanker og innspill, sier Houg.

– Når er barna modne nok for å begi seg ut på sosiale medier?

– Det er nesten umulig å svare på. Til og med ved oppstart i første klasse skiller modenhetsnivået til barna seg med flere år. Så spørsmålet om når barna er klare for å begi seg ut på dette varierer fra barn til barn. Så det er vanskelig å gi råd om noen konkret alder. Til syvende og sist må foreldre som kjenner barna sine best ta den endelige vurderingen selv, mener Houg.

Frykt for å utsette barnet for fare

Barn som har mye netterfaring, håndterer risiko på nett bedre enn de som ikke har det.

Utfordringer på sosiale medier kan være en grunn til at foreldre ønsker å vente så lenge så mulig. Det kan være frykt for mobbing og utestengelse, bilder som blir delt uten lov eller press om likes og popularitet.

– Dette er noe barn etter hvert må lære å navigere i for å mestre livet på den digitale arenaen, mener Houg.

– Vi kan aldri skjerme barna fra all risiko på nett. Det å være utsatt for risiko behøver heller ikke alltid å føre til skade. Undersøkelsen EU Kids Online viser at barn som har mye netterfaring også håndterer risiko bedre enn de som ikke har det. Høy nettbruk fører altså til økt håndteringskompetanse og dermed utsettes man for mindre fare på nett, sier Houg.

Som mobbeombud opplever ikke Houg at sosiale medier nødvendigvis fører til mer mobbing enn ellers i skolegården.

– Det er ofte slik at mobbing på sosiale medier har en forbindelse til noen eller noe som har skjedd i omgivelsene ellers. Disse barna blir gjerne mobbet dobbelt opp både på skolen og digitalt. Så på den måten har det ikke nødvendigvis blitt mer mobbing av sosiale medier, men heller flere arenaer dette skjer på. Men jeg ser at det er lav forståelse for at det er galt å dele andres bilder og krenkende bilder av noen man ikke kjenner. Det kan vi spore tilbake til voksne som ikke har rustet barna med god nok digital dømmekraft i forkant, mener Houg.

Må ikke bli enige om alt på foreldremøtet

Det er viktig å ikke påføre andre foreldre skam uansett om de har en liberal eller restriktiv holdning.

Verdien av at foreldre snakker sammen tidlig skal ikke undervurderes, sier Houg. Hun påpeker at det på foreldremøtet er viktig å unngå å påføre skam uansett om man har en liberal eller restriktiv holdning.

– Ofte ser jeg i førsteklasser at foreldregrupper lager regler om at ingen av barna skal bruke sosiale medier før i syvende trinn. Og etter hvert som årene går, klarer ikke alle å holde avtalen, og så blir det hele skambelagt. Men det er bedre at foreldre har normgivende rammer i stedet for veldig strenge regler som er umulige å følge i praksis. Man må også vise respekt for andres valg selv om man er uenig, mener Houg.

Og hva, rent konkret bør foreldre snakke om på foreldremøtet når de diskuterer bruk av sosiale medier?

– Få til gode spørsmål uten å moralisere eller fordele skam. Alle vil være de beste foreldrene de kan for egne barn og tar avgjørelser deretter. Men ingen ønsker å bli diktert eller snakket ned til i foreldregruppa. Noen gode samtalemener kan være omkring hva sosiale medier egentlig er for noe. Hva er man bekymret for at barnet skal bli utsatt for? Hvor går grensen for barnets rett til privatliv, samtidig som de voksne skal være tilstede? Det å få til denne diskusjonen uten å være bastant og moraliserende er viktig, sier Houg.

På nettsiden Dialogduk kan man finne gode samtaletips til foreldremøtet. Nettressursen er blant annet utviklet av Medietilsynet, Mobbeombudet og Dubestemmer.

De første stegene ut på sosiale medier

– Selv om foreldre kan ha bekymringer omkring det som kan skje med barna på nett, så må de også huske at det først og fremst er en arena barn forbinder med noe positivt, mener Houg.

– Og om noe vondt oppstår, så må foreldre være gode støttespillere og hjelpe barna med å håndtere problemene når de først skjer. Foreldrene er de viktigste i barnets liv som de kan søke hjelp fra, forteller Houg.

Mobbeombudet mener også at en positiv og nysgjerrig holdning kommer godt med.

– Jeg har prøvd å følge egen lære selv og det er ikke alltid like enkelt. Mer enn én gang har jeg duppet av mens datteren spilte Minecraft og jeg prøvde å henge med. Men vi er nødt til å fortsette og prøve og vise at vi er tilstede, mener Houg.

Les også

Sosiale medier er ikke laget for barn

«Skal, skal ikke…» på sosiale medier

Shoutout i sosiale medier

Skal du tillate barnet ditt å bruke sosiale medier?

Løgner spres i rekordfart i sosiale medier

Personvern og deling i sosiale medier

Hvordan forholde seg til aldersgrenser for sosiale medier?

Alt om aldersgrenser

Gi barna en myk overgang til sosiale medier

Barns offentlige ytringer i sosiale medier

Appen Likee er risikabel for barn

Yolo-appen muliggjør mobbing på Snapchat

Barn blir manipulert av influensenere

Barn og unge ser reklame for plastisk kirurgi og alkohol

Videochatter med fremmede

Det er lov å si nei til Snapchat

Moro med challenges

Bli medlem av Barnevakten