Foto: Shutterstock / Barnevakten

Startside: Innholdsfilter i skolen og hva foreldre bør vite

FORELDRE: Skoler og barnehager er pliktige til å hindre at barna ser skadelige innslag på skjermene. Her har vi samlet en del artikler om skjermfilter på skolene.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierStartartikler, Skole, Problematisk skjermbruk, Digital dømmekraft, Sikkerhetsinnstillinger

Barnevakten fremsnakket skjermfilter i skolene i flere år før det til slutt kom et stortingsvedtak mot skadelig innhold i 2018 og senere en veileder fra Utdanningsdirektoratet. Vi kritiserte veilederen fordi den om filter sa «bør» og ikke «må».

Skolene er pliktige til å hindre elevene å se for eksempel porno, erfaringer med narkotika, måter for å bli veldig tynn, grov vold og annet som defineres som skadelig for barn. Den opplagte løsningen er filter, dersom ikke hver elev skal ha en lærer sittende ved siden av seg. Men veilederen sa ikke rett ut at kommunene må sørge for filter.

Kommunene har hatt ulik holdning til veilederen, beskyttelsesloven og stortingsvedtaket, for eksempel Stavanger kommune var helt i mot filter i 2020, men innførte likevel filter i 2021. Disse ulike holdningene til filter har ført til at Barnevakten flere ganger har varslet om hva elevene se på skolemaskinene, blant annet porno og skrekkfilmer.

To undersøkelser om elevskjermene:

I april 2024 vedtok Stortinget en strengere ordlyd om filter. Stortinget ba regjeringen «sterkt anbefale» Kripos-filter eller lignende filter. Etter det nye stortingsvedtaket regner Barnevakten med at veilederen kommer til å bli oppdatert her.

Myk overgang

Barnevaktens synspunkt er at man bør ha filter for de yngste elevene. Etter hvert som elevene blir eldre, må de læres opp til å selv ta aktive valg for å beskytte seg mot skadelig innhold. Målet er at filteret til slutt skal sitte i hodene på elevene, men det kan man ikke forvente av de yngste elevene. Det kan sammenlignes med at de yngste elevene ikke har full trafikkforståelse og ikke bør sendes til farlige gatekryss alene.

Holder filteret mål?

Det er lett for en skoleeier å si at et filter er installert, men det betyr ikke at skolemaskinen er trygg. Det er ulik kvalitet på filtrene og hva de makter å stenge for.

Slik virker nettfilter på skolen

Et filter kan plasseres enten i hver enkelt maskin eller i nettverket som elevene benytter. Nettfilter, enten skolen har tatt det i bruk eller du har lastet det ned til din egen maskin hjemme, kan være skrudd sammen av fire deler:

Nei-liste: Dataleverandøren har en liste over nettsteder som er upassende for barn. Hver gang en elev forsøker å komme inn på en nettside, sjekkes nettadressen opp mot listen, deretter blir eleven eventuelt nektet adgang. Det er ikke sikkert at eleven selv vet hva som finnes på nettstedet, lenken kan være tilsendt fra en eldre elev i skolechaten eller kanskje lenken har dukket opp i et søk.

Det kan hende slike filtre er preget av kulturen i landet der leverandøren bor, det kan derfor dukke opp situasjoner der norske lærere vil være uenige i hva som slippes gjennom eller hva som stenges ute, hvis skolen har valgt et filter fra en utenlandsk leverandør. Men da kan skolen eller kommunen manuelt overstyre innstillingene i filteret, hvis filteret har en slik funksjon.

Norsk politi (Kripos) har en liste over en del nettsteder som barn ikke bør oppsøke, skolene kan be om å få tilsendt denne listen slik at den legges inn i skolefilteret. Slik blir filteret mer skreddersydd for norske forhold.

Også privatpersoner kan laste ned ulike filter til sine maskiner. Et søk på nettet viser at man for eksempel kan betale 50-100 dollar for et filter. I noen slike filtre kan man i tillegg kjøpe funksjoner som for eksempel tar skjermbilder av barnas nettsurfing uten at barna vet det. Barn har rett på privatliv og i Norge har man et annet syn på hjemmeovervåking enn i for eksempel USA.

Kategorifilter: Filterleverandøren tilbyr skolen å krysse av for kategorier som barna/elevene ikke skal få tilgang til. Det kan for eksempel være porno, rasisme og misbruk av barn. Slike filtre kan også stenge for en del anonymiseringssider som noe eldre og datakyndige barn benytter for å komme rundt filtrene.

Kategorifilter sjekker så langt vi forstår for eksempel hvilke tagger som en video er utstyrt med. Slik kan man fange opp og stenge for mye mer enn hva som står på en svarteliste over nettsteder.

Nøkkelordfilter: Dette filteret hindrer adgang til nettsteder som har høy prosentandel av upassende ord.

Ja-liste: Dette er en liste over nettsteder som skolen manuelt har bestemt er ok at barna har tilgang til. Ofte kan man styre tilgangen etter barnets alder eller ulike brukergrupper. Slik ja-liste kalles hvitliste.

Et eksempel på hva et filter kan dekke, finner du i denne tabellen fra Oslo kommune.

Innholdsfilter kan ha hull

Et filter handler mest om hvilke nettsider man besøker, et skolefilter makter derfor ikke å stanse alt som er skadelig for barnet. Her er noen eksempler på hva som kan falle utenfor et filter:

  • Onlinespill
  • Chat
  • Apper
  • Nyhetsinnslag
  • Filmer som ikke er omgitt med tekst som kan avsløre hva filmene handler om.
  • Nettsteder på et språk som filteret ikke forstår.
  • E-post

Det er ikke sikkert at filteret virker når eleven gjør lekser hjemme. Kanskje virker det kun når eleven er på skolen eller er logget inn på skolens nettverk.

Les mer om reglene

Hva menes med skadelig innhold? Hvor strengt må et filter være? Hvilke rutiner må skolen ha på plass? Les mer om retningslinjene her.

Slik kan elevskjermen bli tryggere

Spørsmål som skolen kan stille for å gjøre skjermene tryggere

Les også

Et skolefilter er en del av skolens digitale undervisningssystem som gjerne kalles skoleløsning.

(Artikkelen ble publisert 28. juni 2021 og har blitt oppdatert senere.)