Har tenåringen isolert seg med spilling? Ny tjeneste kan være til hjelp

Foreldre og andre som jobber med barn kan kan nå få hjelp til situasjoner der ungdom har isolert seg gjennom spill. Her blir barn og unge tildelt en voksen som spiller og chatter med dem. Målet er å hjelpe familier der spillingen er blitt et problem.

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierSkjermtid, Gode rammer, Helse og søvn, Problematisk skjermbruk, Spilling, Problemspilling, Spillopplevelser

Vi gjør obs på at det å få en gamingkontakt koster penger. Enten må man få kostnaden dekket via det offentlige, for eksempel gjennom et enkeltvedtak fra barneverntjenesten, eller så må foreldre dekke utgiftene selv.

Mange foreldre bekymrer seg for barnas spillvaner. Tidsbruk – at barnet blir for lite sosialt eller avhengig – er det som bekymrer foreldre mest ifølge en undersøkelse. Hele 52 prosent av foreldre oppgir at de er bekymret for barnas gaming (Blå Kors og Ipsos/Unges spillvaner, 2021).

I realiteten er det veldig få som blir avhengig av spill, betrygger Marius Ruud som er barnevernspedagog og daglig leder ved Gamingkontakten – et tiltak for å hjelpe sårbare ungdom mellom 11–23 år som isolerer seg helt eller delvis gjennom gaming.

– Samtidig skal man ikke avfeie helt at det finnes problematiske sider med spill. Men man må starte konstruktivt i møte med ungdom som strever. I stedet for å få barna bort fra gamingen, forsøker vi heller å få hjelperen inn der barna er. Spill kan være en mestringsarena der ungdommen føler seg trygge, og da er det dumt å fjerne dette fra deres liv, sier Ruud.

I de siste årene har det dukket opp stadig flere steder der barn og unge kan møtes fysisk for å spille sammen. Spillhus, e-sportssenter og fritidsklubber er alle eksempler på tiltak som kan få poden opp og ut av barnerommet. Men dette tilbudet når ikke alle.

– Selv om det er positivt med slike tiltak så krever det at ungdommen møter opp av egen maskin for å treffe andre gamere. Gamingkontakten skal være en mellomløsning og et tilbud til de som ennå ikke er klare til å delta på slike arenaer. Sosiale mål kan gjerne være noe vi jobber mot, men det er ikke nødvendigvis noe ungdommene er klar for her og nå, påpeker Ruud.

Gaming som trøst, ikke problem

Som foreldre kan det være fortvilende å se skolefraværet øke og barnets vennskapsbånd forvitre. Og ungdommen forsvinner med stadig flere timer foran skjermen.

– Men så kan man snu på det og heller se hvorfor spillingen faktisk er positivt. På hvilken måte er den et lyspunkt som hjelper barna i deres liv? I de siste årene har det vært økende fokus på barn som spiller mye. Vi får stadig flere henvendelser fra foreldre og fagpersoner som bekymrer seg over barnas spilling. Vår erfaring tilsier at det ofte ikke er gamingen i seg selv som er problemet, men at spillingen blir brukt som en løsningsstrategi på vanskelige livssituasjoner i ungdommens liv, mener Ruud.

Og skal man nå inn til ungdommen må man være der ungdommen er trygge. Da hjelper det ikke å bare slå ned på skjermbruken.

Hvordan søke om gamingkontakt?

Både foreldre og andre som jobber med barn kan søke om å bli tildelt en gamingkontakt, sier Ruud. Samtidig, er det viktig at også ungdommen selv ønsker en slik ordning.

– Alle kan legge inn en forespørsel på nettsiden vår så følger vi opp denne og tar kontakt. Vi matcher gamingkontakt og ungdom. Deretter avtales et møtepunkt for å spille sammen på nett. Vi snakker sammen over mikrofon imens vi gamer sammen, akkurat på samme måte som når barna spiller sammen med venner. Det er en kommunikasjonsform som barna er godt kjent med fra før, forteller Ruud.

I tillegg til det digitale møtepunktet, forsøker gamingkontakten også å få til et fysisk møte en gang i måneden. Per nå har gamingkontakten de aller fleste oppdragene i Oslo, men de prøve også å rekruttere nye gamingkontakter over hele landet der det er behov.

– Det kan ta tid å bygge en relasjon der ungdommen åpner opp og forteller om det som er vanskelig i livet. Barnet strever kanskje med å ha tillitt til andre voksne. Derfor er det viktig for oss å delta over tid der ungdommen er og på deres premisser, mener Ruud.

For være gamingkontakt må man være i en pedagogisk utdanning eller jobbe i et tilsvarende yrke, forklarer Ruud.

Små og store suksesshistorier

Stadig flere tar kontakt etter hvert som Gamingkontakten blir mer kjent, forteller Ruud. Og suksesshistoriene starter ofte med små endringer i ungdommens liv.

– Bare det at en ungdom som ikke har vært på skolen på over ett år eller vært ute av huset på flere uker, takker ja til en gamingkontakt, kan være en suksesshistorie i seg selv. En sjanse eller et håp om en ny prosess som settes i gang, sier Ruud.

Barnevernspedagogen møter mange unge som mestrer mye innenfor spilluniverset, selv om de strever på andre plan i livet sitt.

– Endelig får de vist frem interessen og kompetansen sin til voksne som lytter og ser dem i gamingen deres. Det er en av godene vi opplever når vi møter barna på deres premisser. Vi møter også ungdom som sakte, men sikkert begynner å ta tilbake livet sitt. Noen begynner så smått å møte opp på skolen igjen og deltar på sosiale aktiviteter. I et samfunnsperspektiv har det stor verdi å nå ut selv bare til en ungdom. Det å utgjøre forskjellen de trenger for å klare fremtidig skole- og yrkesliv ser vi på som en av Gamingkontaktens viktigste oppgave, avslutter Ruud.

Tips til foreldre med barn som gamer:

  • Start tidlig med å engasjere deg i spillingen til barna
  • Sett deg inn i de konkrete spillene
  • Spill gjerne sammen med barna
  • Anerkjenn det som er positivt, da er det også lettere å sette grenser
  • Snakk sammen og del erfaringer med andre foreldre – bruk foreldremøtene!
  • Det er ingen skam i å be om hjelp. Bruk Gamingkontakten og andre hjelpeinstanser

(Kilde: Ruud/Gamingkontakten)

Alle foto: Marius Ruud / Gamingkontakten

Les også

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett