Den ideelle organisasjonen «Spillavhengighet-Norge» får en del henvendelser der foreldre bekymrer seg for at barna har fått et problematisk forhold til dataspill. Her er noen pekepinner fra en ekspert på om det er grunn til å være bekymret eller ei.
For de av oss som er skeptiske til e-sport, altså at dataspill sees på som en type idrett, så kreves det utrolig mye trening, hard jobbing og et sunt hverdagsliv for å bli en dyktig e-sportutøver, ifølge Sindre Rygg, lærer på Garnes videregående skole og tidligere norgesmester i en dataspillturnering.
Man må tenke nøye gjennom hva slags informasjon man legger ut på nett, og ikke minst hvordan man oppfører seg på digitale flater. Med mange øyne som ser er veien kort for å tråkke i feller der man deler for mye om seg selv, eller gir andre et uheldig bilde av hvem man er, sier Eva Bratvold.
Hvis man søker etter kjente personer på sosiale medier, så dukker det gjerne opp flere alternativer som alle virker troverdige. Bjarte Malmedal, seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring, gir råd for hvordan barn og foreldre kan skille ut falske profiler.
Det er viktig å være åpen om temaet og starte tidlig, sier Marina Bjørnebo, faglig veileder ved Senter mot incest og seksuelle overgrep. Her er hennes råd for hvordan å gå frem når man prater med barna.
I media er det en del overskrifter om barn som er blitt utsatt for overgrep på nett. Men politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen i Kripos mener at foreldre ikke har noen grunn til få panikk, selv om det er viktig å snakke med barna om temaet.
Før var det fotografen som bestemte hvordan man skulle se ut på bilder, men nå tar ungdom selv regien for hvordan de skal fremstå på sosiale medier. Det sier forfatter og medieforsker Lin Prøitz.
Enten de er på bussen eller på mobilen, utsettes barn og unge stadig for reklame. Dette krever voksne som hjelper barna med å være kritiske til innholdet de blir utsatt for, mener Tonje Hovde Skjelbostad, fagdirektør ved Forbrukerombudet.
Sosialt liv på nett og ellers kan til tider være vanskelig og krevende for barn og unge. Dagens oppvekst byr på mange og varierte utfordringer, og mange spør seg: Finnes det noen grep vi voksne kan ta for å ruste barna til å tåle mer?
Barn over hele landet strømmer daglig til skjermen for å se andre spille dataspill. Men hvorfor gjør de det? Hvorfor har de denne fasinasjonen av å se andre spille? Her gir YouTube-kjendisen MinoNor deg svarene.
Barn og unge bruker mobilen til å engasjere seg i nyheter og samfunnsspørsmål, samtidig som de lærer å bruke teknologi på en måte som ruster dem for fremtidig arbeidsliv. Men mange foreldre møter barnas skjermbruk med alt for mye skepsis, sier nettekspert og blogger Elise Landa Omsland.
Dersom foreldre velger å se gjennom egne barns profiler på sosiale medier, står de også i fare for å tråkke over andre barns privatliv på nett. Det handler om innsyn i fortrolige meldinger og bilder som blir sendt mellom flere parter, sier SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg.
De fleste voksne har et positivt syn på dataspill, men det er ofte først når spillingen skaper utfordringer at det blir samtale i hjemmet. Det kan skape steile fronter. – Ha en positiv innfallsvinkel og snakk om alle sider ved spilling. Da vil ikke barna oppleve foreldrenes bekymringer som et angrep, mener Medietilsynet.
– Det er lav terskel for å ta kontakt med oss, og jo tidligere man tar kontakt, desto større er sjansen for å finne løsninger mellom partene, sier Lars Otto Justad, rådgiver i konfliktrådet i Buskerud.
På samme måte som man øvelseskjører med barna før de får førerkort, bør man «øve» med dem før de slippes løs på sosiale medier, ifølge høyskolelektor Synnøve Moltudal.
– Selv om dataspill ikke kan erstatte all form for undervisning, så fungerer de godt for å skape variasjon og en annen tilnærming til lærestoffet. Ikke minst får de faglig svake elevene en annen arena å hevde seg på, sier Guttorm Tysdal, lærer i ungdomsskolen.
Dataspill skaper trygge rammer for å prøve og feile, ifølge Vibeke Guttormsgaard ved Senter for IKT i utdanningen. På den måten mener hun dataspill er en arena som bidrar til at barna får mestringsfølelse.
Barn som føler seg verdsatt tåler utfordringer og mestrer mer i livet sitt, sier kursholder og sosiolog Anita Fevang. Her kan du lese hennes råd for å gjøre barna sterke og trygge, og om et gratis, nettbasert kurs.
På grunn av den moderne teknologien skriver vi mer enn noen gang, ifølge seniorrådgiver Erlend Lønnum i Språkrådet. Han mener det er positivt for demokrati og samfunn at de unge skriver mye og uttrykker sine meninger også gjennom sosiale medier.
Erik brukte spilling som en virkelighetsflukt på ungdomsskolen. Han har fortsatt interesse for spill og vil gjerne at datteren skal utvikle sunne spillvaner.