FORSLAG TIL NY LOV: Reklamebilder og reklamefilmer der fotomodellenes kropp eller hud er manipulert, skal utstyres med et visuelt merke som varsler forbrukerne. Målet er at spesielt barn og unge skal akseptere sin egen kropp slik den er.
Kraftig utseendepress og uhyggelige meldinger i kommentarfelt underbygger trettenårsgrense for bruk av appen, mener tiktokeren Kristoffer Kaayne Kaalsaas som har gjort det stort i videotjenesten.
Her er løsningen for lærere som skal undervise om nettvett under koronatiden. Barnevakten lager nettvett-videoer og oppgaver for 4.-7. trinn.
Stig opp en fjelltopp, hold et nervepirrende foredrag foran tilskuere eller løs mattestykker i en virtuell butikk. VR-briller gjør opplevelsen «ekte» for kroppen og byr på muligheter for læring og håndtering av vanskelige situasjoner.
Arendalsuka byr på foredrag og paneldebatter for deg som er interessert i det digitale livet til barn og unge og hvilke utfordringer de møter der.
Vil du vite hvordan den vakre influenseren egentlig ser ut? Vil du sjekke hvilke venner som har pyntet på selfien? Forskere har laget et dataprogram som kan finne ut hvilke bilder som er manipulert. Programmet gjør også gode forsøk på å gjette hvordan bildet så ut opprinnelig.
Selv om Martine Halvorsen har over 70.000 følgere på sosiale medier, er det fortsatt viktig for henne å være ærlig og troverdig i møte med hver enkelt person hun når ut til. Hennes beste råd til barn og unge er å følge profiler som formidler gode holdninger og verdier.
Mer enn noen gang utsettes barn og unge for et enormt fokus på kropp og utseende fra markedskrefter og medier, og mer enn noen gang er kritisk medieforståelse en viktig ferdighet.
En god selvfølelse er viktig i barnas digitale liv der det finnes press om vellykkethet og mas om å sende nakenbilder. Med god selvfølelse bryr man seg mindre om hva andre mener og man har også mindre behov for å tråkke på andre. Samtidig kan dessverre nettopp digitale medier være med på å bryte ned selvfølelsen.
Å dele nakenbilder kan gi jenter en følelse av økt status blant guttene. Men delte bilder kan også bli brukt mot jentene som trussel eller manipulasjon for å utføre tjenester eller seksuelle handlinger, viser ny rapport fra Redd Barna.
Det er på tide å gjøre noe når norske ungdommer er tristere, mindre lykkelige og mer deprimerte enn før.
Det er bred enighet om at barn og unge opplever medieskapt utseendepress, men hvordan skal man snakke med poden og hva skal man gripe fatt i?
En stor andel barn og unge har bevissthet omkring utseendepress, men klarer ikke alltid å unngå å bli påvirket av den grunn.
Mange unge fikser på bilder de publiserer av seg selv i sosiale medier, forteller ungdomsskoleelever i Moss.
Mange unge opplever stress og press i hverdagen, og sosiale medier kan fungere som et forsterkende mellomledd, viser forskning.
Utseendepresset barna møter på «overalt» på sosiale medier, tv og i reklame, kan gjøre foreldre motløse. Men psykolog Hedvig Montgomery mener at familie og nære venner fortsatt er viktigst for at barna skal utvikle en god selvfølelse.
Vi ønsker så inderlig å lære barna våre hva som er viktig i livet. Men hjelper det da å legge fem filter over bildet ditt på nett før du kan vise det til andre?
– Som foreldre må vi unngå å snakke negativt om kropp og utseende, enten det gjelder vår egen, andres eller barnas kropp, sier psykiater Anne Kristine Bergem. Les hennes råd om hvordan du kan være en god rollemodell for dine barn.
Som hele Norges helsesøster på sosiale medier, mottar Tale Maria Krohn Engvik jevnlig henvendelser fra barn og unge som opplever utseendepress.
Norges største kvinneorganisasjon jobber aktivt for at kommuner skal forby reklame som har retusjerte bilder av fotomodeller.