Slakter nye skjermråd fra Helsedirektoratet

I forrige uke lanserte Helsedirektoratet nye råd om barn og unges skjermbruk. Blant annet inneholder de et maksimum timetall basert på barnets alder.

• Under 2 år: Unngå skjerm
• 2–5 år: 30 min – 1 time
• 6–12 år: 1 – 1,5 time
• 13–18 år: 1,5 – 3 timer

En av dem som reagerer på rådene, er psykolog og førsteamanuensis Rune Mentzoni.

– Rådene fra Helsedirektoratet er todelt. På den ene siden er det konkrete tidsanbefalinger, på den andre mer generelle råd. Som blant annet handler om å balansere skjermbruk opp mot søvn, fysisk aktivitet og så videre. De generelle rådene er fornuftige, men tidsanbefalingene kan like gjerne skrotes, mener Mentzoni.

I sum mener forskeren at begrepet «skjermtid» er såpass omfattende at det nærmest blir umulig å forholde seg til. Alt fra tid på telefon, nettbrett, PC og spillkonsoll omfattes av begrepet.

– Disse tidsrådene blir etter mitt syn helt meningsløse. Helsedirektoratet sier at rådene er kunnskapsbaserte, men slik jeg kjenner til forskningen på feltet finnes det ikke grunnlag for å gi slike tidsråd, påpeker forskeren.

Slutt på fotballkamper og Harry Potter

Med de nye rådene vil en tolvåring ikke rekke å se ferdig en fotballkamp på TV eller en Harry Potter-film, sier Mentzoni. Og han trekker frem et eksempel fra sin egen sønn.

– Da han kom hjem fra skolen så spilte han litt sammen med kameraten sin. På kvelden hadde jeg og sønnen min planlagt å se en fotballkamp på TV. Men dersom vi skulle fulgt Helsedirektoratets råd, ville skjermtiden hans allerede vært brukt opp. Jeg kunne heller ikke sett kampen selv, fordi rådene også sier at skjerm ikke skal stå på i bakgrunnen når barn er til stede, forteller Mentzoni.

En tolvåring vil ikke rekke å se ferdig en fotballkamp på TV eller en Harry Potter-film

Balanse i barn og unges liv heier forskeren allikevel på. Altså er han ikke en tilhenger av ubegrenset skjermtid for barn og unge.

– Men hva som regnes som oppbyggende skjermtid kan ikke måles i timer og minutter. En time med konsumering av innhold på Tiktok som dreier seg om muskler eller slanking kan fort være skadelig. Men den samme timen brukt på å se en film med familien blir jo noe helt annet, forklarer Mentzoni.

Han viser også til Skjermbrukutvalgets omfattende rapport som heller ikke konkluderer med at det bør gis et konkret timetall for barn og unges skjermbruk.

Forskjell på helger og hverdager

Når barn og unge har brukt tid på skole, fritidsaktivitet, venner og søvn, så er mye på plass og antallet timer på skjerm ikke så nøye, mener forskeren.

– Bekymringen min er at tidsrådene blir en slags snarvei slik at man tenker at her har man gjort en god jobb som foreldre. Skjermtid er ikke et meningsfullt begrep. Det er litt som å snakke om tid brukt hjemme er en indikator på hvor bra man har det i livet. Men om man opplever vold i hjemmet så er ikke de timene så gode allikevel, presiserer Mentzoni.

Skjermtid er ikke et meningsfullt begrep

I noen tilfeller har tid noe å si, påpeker forskeren. Og han mener også at de aller yngste barna som er opptil to år har minimalt eller ikke noe utbytte av å se på skjerm.

– Er man utsatt for mobbing eller skadelig innhold på skjermflater så er tidsbruken en faktor. Og jo mer tid jo verre. Men om man spiller spill som stimulerer nysgjerrighet og skapertrang eller ser på en film som familie. Da sier det jo seg selv av tidsbruken ikke er å vurdere som negativ, forteller Mentzoni.

Mange foreldre har over flere år etterspurt konkrete råd om skjermtid. Mentzoni mener likevel at behovet alene ikke bør avgjøre hva slags råd som gis. Det må være et godt grunnlag for å gi slike råd, noe som Mentzoni mener ikke er tilfellet i dag.

Ikke ment som absolutte regler

Helsedirektoratet hadde ikke anledning til å svare på kritikken fra Mentzoni. Samtidig har de skrevet en kronikk på NRK Ytring. Der skriver konstituert helsedirektør, Marianne Hornnes, at:

«Helsedirektoratets råd om skjermbruk er ikke absolutte regler, men faglige anbefalinger basert på det vi vet om barns utvikling, søvn, fysisk aktivitet og psykisk helse. De er ment som støtte, og tar høyde for at skjermbruk kan være både nyttig og fint – i skole, fritid og sosialt liv.»

Hun legger også til at:

«Barnas tid på skjerm er likevel bare ett av flere viktige elementer som inngår i et trygt og balansert digitalt liv. Hvilket innhold de ser på, og konteksten skjermen brukes i, har vel så stor betydning for om skjermen har negativ påvirkning på deres helse og utvikling.»

Hun skriver at det er forståelig at mange foreldre synes det er vanskelig å følge alle råd til punkt og prikke, men mange har etterlyst råd for barns skjermbruk. Og at det er viktig å huske at skjermrådene er ment som verktøy for refleksjon og justering, ikke som en dom over foreldreskap.

Les også

• Vil at gaming skal bli like stuerent som fotballtreninga
• Ingen grunn til å skamme seg over barn som gamer
• Mor endret holdninger til sønnens gaming
• Gutter som spiller dataspill: skyldige til det motsatte er bevist
• Dagens foreldre: Nært forhold til barna, men vansker med å regulere skjermbruk
• Når er spillinger problematisk?
• Hva er passelig spilletid i hverdagen?
• Råd til deg som har barn som spiller
• Slik setter du opp en datamaskin for barn
• Hvordan sette opp nettbrett og mobiler for barn
• Tilpass Nintendo Switch for barn
• Slik setter du opp Xbox for barn
• Aldersgrenser for apper og spill
• 5 av 10 foreldre bekymret for spillingen

Foto: hovedbildet: shutterstock/Nicoleta Ionescu

---

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett