Foto: Shutterstock / Gorodenkoff

Startside: Innholdsfilter i skolen og hva foreldre bør vite

Skoler og barnehager er pliktige til å hindre at barna ser skadelige innslag på skjermene. Her har vi samlet en del artikler og råd om skjermfilter på skolene.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierStartartikler, Skole, Problematisk skjermbruk, Digital dømmekraft, Sikkerhetsinnstillinger
Rett til å slippe skadelig innhold

Elever i grunnskolen har rett til å slippe å se skadelig innhold på skolemaskinene, det kommer frem av følgende:

Loven gir altså elevene rett til å slippe skadelig innhold, men loven sier ikke rett ut at det er filter som er løsningen. Man kan for eksempel unngå skadelig innhold ved å ikke koble elevmaskinene til internett. Er man ikke koblet til internett, trenger man heller ikke noe filter. Enda en løsning er at læreren sitter ved siden av eleven og følger med på tastetrykkene.

Selv om den opplagte generelle løsningen er filter, er filter altså ikke nevnt i lovene. Punktlisten over viser likevel at skoleeiere stiller svakt dersom de argumenterer for å droppe filter når maskinene er koblet til internett.

Litt lovverk og litt anbefalinger

I Norge er kulturen slik at mye overlates til lokale forhold. Initiativ i Stortinget kan derfor i en del tilfeller ende opp som anbefalinger og ikke lover. Det er for eksempel ikke mobilforbud i norske skoler, men det er en anbefaling initiert fra høyeste hold, og så forventes det at skolene følger anbefalingen. Slik er det også med innholdsfilter, det er en anbefaling initert fra høyeste hold og kommer til uttrykk i veilederen fra Utdanningsdirektoratet, som vi skriver om her.

Men selv om veilederen ikke er en lov, så står den ikke alene, kommunene må også forholde seg til punktene nevnt over i listen.

Kommunene har hatt ulik holdning til veilederen, beskyttelsesloven, stortingsvedtak og Barnekonvensjonen, for eksempel Stavanger kommune var helt i mot filter i 2020, men innførte likevel filter i 2021. Disse ulike holdningene til filter har ført til at Barnevakten flere ganger har varslet at elever på skolemaskiner kan se blant annet porno og skrekkfilmer.

Det kan hende at selv om veilederen fra Utdanningsdirektoratet ble strengere i 2024 enn den første versjonen fra 2019, så vil enkelte kommuner trosse veilederen og droppe filter eller velge et svakt filter.

Eksempler på skadelig innhold

Eksempler på hva elevene skal slippe å se på skolemaskinene:

  • grov vold
  • pornografisk innhold
  • svært skremmende bilder og videoer
  • diskusjoner og illustrasjoner om selvskading
  • innhold eller måter for å bli/være veldig tynn
  • bruk av narkotika
  • metoder for å begå selvmord

Eksemplene er hentet fra veilederen fra Utdanningsdirektoratet, 2024-versjonen. Den sier også «Hva som er skadelig vil variere med elevenes alder og modenhet.»

Myk overgang

Barnevaktens synspunkt er at man bør ha strengt filter for de yngste elevene og ikke like strengt for de eldre elevene. Etter hvert som elevene blir eldre, må de læres opp til å selv ta aktive valg for å beskytte seg mot skadelig innhold. Målet er at filteret til slutt skal sitte i hodene på elevene, men det kan man ikke forvente av de yngste elevene. Det kan sammenlignes med at de yngste elevene ikke har full trafikkforståelse og ikke bør sendes til farlige gatekryss alene.

Veilederen fra Utdanningsdirektoratet (Udir) har samme idé og anbefaler strengere filter for barneskolen enn for ungdomsskolen og eldre elever.

  • 1.–7. trinn: Her anbefaler Udir et tillatt-filter. Det betyr at kommunen har filter med nettsider og apper som elevene kan besøke, resten av nettet er stengt.
  • 8.–10. trinn og videregående skole: Her anbefaler Udir en ikke-tillatt-filter. Det betyr at kommunen slipper elevene løs på nettet, unntatt på nettsider og apper som kommunen har blokkert.

Barneskoleelever får dermed strengere filter enn ved eldre elever, for på barneskoler er det meste av nettet stengt.

Foreldrene må sjekke selv

Om den enkelte kommune faktisk følger anbefalingene, må foreldrene sjekke selv, det finnes ingen etat som kontrollerer skolene.

Oppdager du utrygge elevmaskiner, kan du klage til kommunen. Det finnes i utgangspunktet ingen klageinstans, du kan ikke klage til for eksempel statsforvalteren og si at hele trinnet har utrygge maskiner.

Men det er muligens en åpning for at du eller eleven kan klage til statsforvalteren når det gjelder kun ditt barn, det er kanskje en mulighet for at hver elev kan klage individuelt. Opplæringsloven sier at elevene har rett til et «trygt og godt skolemiljø«. Gjelder det også skolemaskiner? Eller gjelder det kun mellommenneskelige forhold eller eventuelt vegger med sopp og mugg? Barnevakten kjenner ikke til at noen har forsøkt denne klagevarianten, men i tilfelle må du vise til opplæringsloven paragraf 12-2 og 12-6 som sier  at man kan klage til statsforvalteren etter å ha klagd til rektor. Dersom du forsøker deg på denne klagevarianten, så send gjerne en e-post til Barnevakten om resultatet.

Innholdsfilter kan ha hull

Et filter handler mest om hvilke nettsider man besøker, et skolefilter stanser ikke nødvendigvis alt som er skadelig for barnet. Her er noen eksempler på hva som kan falle utenfor et filter:

  • Onlinespill
  • Chat
  • Apper
  • Nyhetsinnslag
  • Filmer som ikke er omgitt med tekst som kan avsløre hva filmene handler om.
  • Nettsteder på et språk som filteret ikke forstår.
  • E-post

Men skoleeier er pliktig til å skjerme elevene for skadelig innhold, på den måten er det ikke forskjell på spill eller nettsider som er tilgjengelige på skolemaskinen.

Veilederen fra Utdanningsdirektoratet høsten 2024 legger opp til at filter også virker når eleven gjør lekser på skolemaskinen hjemme. Men det er ikke sikkert at kommunen har fulgt opp anbefalingene, så foreldre bør sjekke dette selv.

I noen tilfeller kan også foreldre stille inn skolemaskinen selv, da vil foreldrenes innstillinger virke etter skoletid. Eksempel: Oslo-foreldre kan sikre skole-Ipaden hjemme.

Må også følge aldersgrenser

Skolene er pliktige til å følge aldersgrensene i filmer. Norske regler sier at også norske innslag på Youtube må aldersmerkes, kravet kom i 2015. Skolene plikter å følge filmens aldersgrense ved visning i skolesituasjon. Læreren kan altså ikke vise en film som har høyere aldersgrense enn elevenes alder, i tilfelle må læreren hente inn samtykke fra foreldrene.

Kan læreren slippe elevene løs i Youtube?

Utdanningsdirektoratet sier at skolene må overholde aldersgrensene som finnes i vilkårene i apper.  Vilkårsalder er en juridisk alder som brukeren av appen må følge.Vilkårsalder er altså noe annet enn anbefalt alder som ulike merkeordninger kan foreslå. Alderen som står i vilkårene, er noe du er pliktig til å følge.

Youtube, enten det er nettsidene eller appen, har i praksis aldersgrense 18 år, fordi selskapet krever i vilkårene at alle barn må spørre sine foreldre om lov til å bruke tjenestene. I utgangspunktet kan altså ikke kommunen eller læreren la elevene få tilgang til Youtube, enten det er en enkeltfilm eller det er tilgang til alt, i tilfelle må foreldrene gi samtykke.

Men det hender at kommunene får spesialavtaler med de store tech-selskapene, og da kan det hende at aldersvilkår fjernes for enkelte tjenester. Du må i tilfelle spørre skolen hva slags avtale som gjelder lokalt for bruk av Youtube.

Man må altså skille mellom anbefalt alder for et bestemt innslag på Youtube og det å gi elevene tilgang til Youtube. Læreren har lov til å vise på storskjerm Youtube-innslag som overholder anbefalt alder. Men læreren kan ikke uten videre be elevene oppsøke den samme filmen på sine maskiner. For ved elevbruk av Youtube, da trer også vilkårene inn, og da må foreldrene i tilfelle gi samtykke eller skolen må ha gjort avtale med Youtube.

Skolen må ha planer og rutiner

Selv om skolen har filter på elevmaskinene, kan det oppstå hull der elevene ser skadelig innhold. Da forventes det at skolen har utarbeidet rutiner for hvordan følge opp eleven. Veilederen fra Utdanningsdirektoratet sier:

«Skolen må lage en aktivitetsplan med tiltak dersom eleven ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen. Det gjelder også dersom årsaken er at eleven har blitt utsatt for skadelig innhold på nett. Det er viktig å ha en klar plan på hvordan skolen blant annet vil sørge for å hindre flere slike hendelser, og hvem den aktuelle eleven og foreldrene kan snakke med. Alle involverte skal få mulighet til å fortelle hvordan de opplever situasjonen.»

Slik virker nettfilter på skolen

Et filter kan plasseres enten i hver enkelt maskin eller i nettverket som elevene benytter, eller begge steder. Den nye veilederen fra Utdanningsdirektoratet legger opp til at elevmaskinene skal ha filter som virker også når maskinene brukes hjemme til lekser.

Nettfilter, enten skolen har tatt det i bruk eller du har lastet det ned til din egen maskin hjemme, er skrudd sammen på en av to måter:

  • En liste over hvilke nettsteder og apper som er tilgjengelige på maskinen.
  • Eller:  En liste over hvilke nettsteder og apper som ikke skal være tilgjengelige.

Sistnevnte kan i tillegg ha en dataprogram som snuser på nettsider før de eventuelt godkjennes til å bli vist for eleven. Dette kommer i tillegg til nettsidene som allerede står på listen. Et slikt snuseprogram kan lese over hva som står på nettsiden og sjekke om nettsiden inneholder upassende temaer.

Det kan hende at et filter, eller et snusefilter, er preget av kulturen i landet der leverandøren bor. Det kan derfor dukke opp situasjoner der norske lærere vil være uenige i hva som slippes gjennom eller hva som stenges ute, hvis skolen har valgt et filter fra en utenlandsk leverandør. Det kan også hende at IT-ansvarlig i kommunen, som gjerne i hovedsak styrer skolefilteret, har et spesielt syn på hva som er upassende.

Noen filter er slik at den enkelte lærer kan overstyre hva kommunen har stilt inn.

I tillegg til listefilter og snusefilter, har norsk politi (Kripos) en liste over en del nettsteder som barn ikke bør oppsøke, skolene kan be om å få tilsendt denne listen slik at den legges inn i skolefilteret. Slik blir filteret mer skreddersydd for norske forhold. Kripos har to lister.

Også privatpersoner kan laste ned ulike filter til sine maskiner. Et søk på nettet viser at man for eksempel kan betale 50-100 dollar for et filter. I noen slike filtre kan man i tillegg kjøpe funksjoner som for eksempel tar skjermbilder av barnas nettsurfing uten at barna vet det. Barn har rett på privatliv og i Norge har man et annet syn på hjemmeovervåking enn i for eksempel USA.

Et eksempel på hva et filter, eller flere, kan dekke, finner du i denne tabellen fra Oslo kommune.

Les også

(Foto helt øverst: Foto: Shutterstock / Gorodenkoff. Artikkelen ble publisert 28. juni 2021 og har blitt oppdatert senere.)