Ordliste om nettvett

• Choose your language in the button. Some translations may be flawed or inaccurate. 
• The articles on the website «Kids and media are written in simple Norwegian, for those who are new to the language.

Ordliste for immigranter som vil samtale om nettvett på norsk

På foreldremøte på skolen:

I Norge er det vanlig med foreldremøter på skolene, der samles foreldrene for å planlegge sommerfester eller for å drøfte problemer som har oppstått på skolen eller mellom elevene. Foreldremøtet er ikke et demokrati der et flertall kan bestemme over et mindretall. Likevel kan man bli enige om hvordan løse ulike problemer.

Noen ganger diskuterer man elevenes digitale liv. Er du fersk i det norske språket, kan det være ord som du ikke kjenner. Ordlisten nedenfor er en hjelp til deg.

• Nettvett: Smart oppførsel på internett. Hvordan unngå svindel, overgrep, krangel, negativ påvirkning og lignende, og heller oppleve internett på en positiv måte. Ordet er satt sammen av nett og vett. Vett betyr å være klok.
• FAU: Hver skole i Norge har en gruppe av foreldre som jobber frivillig for å gjøre forholdene og miljøet bedre på skolen. Denne gruppen av foreldre består av 5-20 personer som er valgt av foreldrene i hver klasse. På noen skoler lager FAU forslag til regler for elevenes digitale liv.
• Nettbrett: En bærbar datamaskin med berøringsskjerm, kalles «tablet» på engelsk. I skolene kaller man det «læringsbrett». I norske skoler får alle elevene låne hver sin datamaskin, det er enten et nettbrett (for eksempel Ipad) eller en PC (for eksempel Chromebook).
• Skjermtid:  Tiden man bruker foran en digital skjerm, som mobil, nettbrett eller PC. Mange foreldre er bekymret for at barna bruker for mye tid foran skjermen.
• Nettfilter: Fjerner upassende innhold på nettet, slik som porno og vold. Dette hindres kun på de maskinene eller nettverket som har filteret installert. Du kan ha nettfilter hjemme. På skolen er det eieren av skolen som har ansvar for å nettfilter. I Norge er det som regel kommunen som eier skolen, det er skoleeieren som etter norsk lov skal hindre at elevene ser skadelig innhold på skolemaskinene. I praksis betyr det at kommunen må installere filter.
• Digital mobbing (nettmobbing):  Trakassering, hets eller utestengelse på internett.
• Utenforskap: Et vanlig problem er at noen få barn ikke har den samme appen som resten av klassen bruker for å snakke sammen. De få barna føler seg da utenfor gruppen.
• Veileder: Dette er anbefalinger som er skrevet av myndighetene eller av en foreldregruppe på skolen, det er ikke norsk lov, men gode råd om bruk av nettet, for foreldre og barn. Kan handle om å utsette kjøp av smarttelefon eller vente med sosiale medier.
• Aldersgrense: Det finnes ulike aldersgrenser for den samme appen. En aldersgrense står i vilkårene, en annen handler om at barnet ikke skal ta skade, en tredje handler om aldersgrense for personopplysninger, og så videre.
• Deling av bilder: Når man legger ut bilder av seg selv eller andre. Norsk lov sier at du må spørre personen om lov før du deler bilde av ham/henne. Det kalles å få samtykke.
• Digital skoleløsning: Dette er datasystemet som skolen har og som elevene benytter.
• Barnevakten: En stiftelse som arbeider for at barn skal være tryggere og mer bevisst på nettet. Barnevakten tilbyr besøk på skoler og barnehager der gjerne foreldre også møter opp. To populære tjenester fra barnevakten er Ung på nett og Kveldsskole.  Barnevakten er ikke det samme som Barnevernet eller Barnevernsvakten.

Andre ord:

• Algoritmer: Systemer som styrer hvilke innlegg, videoer og annonser man ser på sosiale medier. Kan bety at man får se flere innslag som man er interessert i, men kan også bety at man lures til å sitte alt for lenge foran skjermen. Kan også bety at man ser stadig mer negativt innhold. Algoritmer kan også beskytte mot skadelig innhold.
• Altinn: En nettportal for offentlige tjenester i Norge, hvor man kan levere selvangivelse og få tilgang til andre viktige tjenester.
• Anonymitet: Å skjule sin identitet på nettet, noe som kan misbrukes av nettroll eller svindlere. Men som også kan være viktig for flyktninger som vil kritisere regimet de flyktet fra, uten at det skal gå utover deres familie som ennå ikke har flyktet.
• BankID: En norsk elektronisk identifikasjon som brukes for sikker pålogging til offentlige tjenester (som NAV, Helse Norge, Skatteetaten, AltInn) og nettbank.
• Blokkering:  Funksjon for å hindre en person i å kontakte deg på digitale plattformer.
• Bot: Et dataprogram som automatisk utfører oppgaver på nettet, ofte brukt i svindel og spam. Bot kan også bety at en tjeneste på nettet må betale penger til myndighetene fordi tjenesten har brutt norsk lov.
• Catfishing: Når noen utgir seg for å være en annen person på nettet.
• Chatting: Å skrive eller snakke sammen digitalt.
• Cookies (informasjonskapsler): Små filer som nettsteder lagrer på PC-en eller telefonen din for å huske informasjon om deg. Sier du nei takk til dette, er det enkelte nettsteder som ikke virker. Men ofte er det best å si nei takk.
• Dark web: En skjult del av internett hvor ulovlige handlinger ofte skjer.
• Deepfake: Manipulerte bilder eller videoer som ser ekte ut, men er falske.
• Digipost: En sikker digital postkasse for å motta post fra det offentlige og private aktører i Norge.
• Digital dømmekraft: Evnen til å ta gode valg på nettet.
• Digitale plattformer: Ulike typer nettsteder og apper, slik som nettbutikker, videotjenester (Youtube), søketjenester (som Finn.no) og lignende.
• Doxing: Å offentliggjøre privat informasjon om noen på nettet for å skade dem.
• DSA: Regler fra EU som skal beskytte forbrukere. Norge har planer om å la DSA være en del av norsk lov.
• Falske nyheter: Når noen lager usann informasjon som spres på internett for å påvirke meninger. Det er mye av dette på nettet.
• Foreldreinnstillinger: Funksjoner som lar foreldre styre og begrense barnas nettbruk. Det kan være innstillinger man kan gjøre på en telefon, datamaskin, spillkonsoll, eller innstillinger inne i apper og spill som gjør bruken tryggere og mer barnevennlig.
• Gamingord: Dette er ord som barn bruker når de spille spill på nettet.
• GDPR: Regler fra EU somskal beskytte folks personopplysninger. Er en del av norsk lov.
• Google play og App store: Nettbutikker hvor du kan laste ned spill og apper.
• Grooming: Når en voksen bygger tillit hos et barn på nettet for å utnytte det seksuelt.
• Hatefulle ytringer: Hatefulle uttalelser hvorav noen er forbudt etter loven, slik som hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og/eller nedsatt funksjonsevne.
• Kildekritikk: Å sjekke om en påstand på nettet er sann.
• Kunstig intelligens: Svært avanserte dataprogrammer som kan svare på spørsmål, oversette, lage koder lage kunstige videoer og mye annet.
• Influensere: Personer med stor påvirkning på sosiale medier, ofte brukt i markedsføring.
• Leggetid: Klokkeslettet som barn legge seg i sengen for å sove. Fagfolk anbefaler at skjermen legges vekk minst en time før leggetid.
• Lootbokser: Dersom du skal kjøpe noe i et spill, hender det at du ikke får akkurat det du har lyst på, for kjøpet er samtidig et slags lotteri. Lootbokser har fått mye kritikk og mange ønsker å forby dem.
• Klikkagn (clickbait): Sensasjonelle overskrifter eller bilder som lokker folk til å klikke på innhold.
• Kryptering: Teknologi som gjør meldinger og data vanskelig å lese for uvedkommende.
• Nettetikette: God oppførsel på internett.
• Nettsvindel: Forsøk på å lure folk til å gi fra seg penger eller informasjon via nettet.
• Nettvenner: Venner man bare kjenner fra nettet, som kan være ekte eller falske personer.
• Overgrep på nett: Seksuelle eller krenkende handlinger mot barn og unge. Voksne eller tenåringer lurer eller presser barn til å kle av seg foran kamera.
• Personvern: Beskyttelse av personlig informasjon.
• Phishing: Når noen lurer deg til å gi dem passord eller bankdetaljer.
• Rapportering: Muligheten til å melde fra til apper om skadelig innhold eller negativ adferd på nettet.
• Slettmeg.no: En norsk tjeneste som hjelper folk med å fjerne uønsket informasjon fra nettet.
• Sosiale medier: For eksempel Tiktok, Snapchat og Instagram. Dette er apper hvor man kan kommunisere med venner og fremmede samt dele bilder, videoer og tekster. Aldersgrensen er 13 år i vilkårene. Norske myndigheter har planer om en ny lov som setter høyere aldersgrense.
• Personopplysninger: Informasjon som navn, adresse og fødselsdato, som ikke bør deles offentlig.
• Personvern: Din rett til å bestemme over hvilke private opplysninger som andre kan få tak i. Les mer på Datatilsynets sider. Les også her og her og her.
• Seksualisert nettinnhold: Innhold som er upassende for barn og kan dukke opp uventet på nettet.
• Skin: Dette er digital utstyr eller digitale klær som du kan kjøpe til spillfiguren din slik at den ser kulere ut.
• Skjermbilde: Et bilde av skjermen din, som kan brukes til å dokumentere eller dele innhold.
• Spam: Uønskede eller skadelige meldinger og e-poster.
• Spillavhengig: Barnet spiller så mye at det går ut over søvn, lekser og mye annet i livet. Ofte tror foreldrene at barn er spillavhengige, uten at de er det.
• Strømmetjenester: Netflix, Max, Viaplay, og lignende, hvor man kan se filmer og serier.
• Tofaktorautentisering (2FA): Du må bruke både et passeord og få tilsendt en kode når du skal logge deg inn et sted på nettet. Dette gjør det mye vanskeligere for andre å stjele kontoen din. Dette kalles også to trinns innlogging.
• Trolling: Når noen provoserer eller sprer negativitet på nettet for å skape konflikt.
• Vilkår: Dette er reglene som appen har bestemt, hvis du vil bruke appen.
• Vipps: En app som gjør at du kan sende og penger til andre. Man kan også betale regninger (fakturaer).

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / BearFotos)

Her er flere artikler for deg som er ny i Norge.