Hvordan skal man forholde seg til at spillapper har forskjellig aldersmerking på ulike plattformer, mens utviklers betingelser ofte sier noe helt annet? Vi har spurt Medietilsynet om deres vurdering av problemstillingen.
I vårt samfunn, inkludert sosiale medier, er det mye fokus på å være vellykket, flink og populær. For barnas del, er det langt viktigere å kunne føle godt om seg selv. Det kan vi voksne hjelpe dem med, sier psykolog og tidligere PP-rådgiver, Kjell Totland.
Nettbruk gir barn ekspertkompetanse, viser nytt doktorgradsprosjekt.
Å dele bilder og filmer med andre er en av gledene ved sosiale medier. Men det finnes en del regler å forholde seg til – både skrevne og uskrevne. Her får du en guide til smart og riktig bildedeling.
For at barn og unge skal greie seg i samfunnet, må de lære seg å skille mellom troverdig og usanne påstander på nettet, hevder Eva Bratvold, som har solid erfaring innen IKT i utdanningssektoren.
– Rekker du tunge til et nyfødt barn, så rekker det tunge tilbake. Barn er født som sosiale skapninger. Det må vi ha stor respekt for, sier barnepsykolog Magne Raundalen.
Ikke alle filmer som er «tillatt for alle» egner seg for barn. Det er fordi aldersgrenser settes etter skadelighetsprinsippet, og ikke etter målgruppe, forklarer Medietilsynet.
Det finnes en grense der mobilbruken til barn og unge tar overhånd. Heldigvis kan foreldre legge til rette for å hindre at bruken blir overdreven. Professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole (NHH), forteller om årsaken til at vi blir så opphengt i skjermene våre.
Ifølge en forskningsstudie gir en halvtime med Super Mario 3D World eller andre tredimensjonale spill hver dag nyttig hjernetrim sammenlignet med enklere todimensjonale spill.
En veileder som gir småbarnsforeldre råd om de aller yngste barnas skjermbruk. Heftet «Småbarn og skjermbruk – en god start» tilbyr foresatte med barn i alderen 0-6 år råd og tips til å treffe gode valg for sin familie når det gjelder bruk av skjermer. For skjermvett begynner på dag én!
Det er allment forstått at barn må beskyttes fra vold i filmer og spill, men barna sier derimot at vold fra virkeligheten skremmer dem mer. Forsker Elisabeth Staksrud forklarer hvorfor, og oppfordrer foreldre til å snakke med barna.
Nyheter på tv og internett flommer over når terrorhandlinger inntreffer. Som voksne er vår jobb å trygge barna ved å fokusere på sikkerhetsaspektet, mener Unni Heltne ved Senter for Krisepsykologi.
Ved jevne mellomrom skjer det tragedier som fyller mediene med sterke reportasjer. – Hjelp barna med å bearbeide sterke nyhetsinntrykk, råder Barnevakten.
Når jeg ser hvordan en del voksne opptrer på internett, for eksempel når de kommenterer blogger, som gjerne er lest av mange ungdommer, da tenker jeg at mange av disse voksne er elendige rollemodeller, sier høyskolelektor og foredragsholder, Ingrid Grimsmo Jørgensen.
Det er viktig å sette gode rammer og betingelser for barnas mediebruk. Men hvordan få til dette etter samlivsbrudd, og når foreldrene ikke blir enige? Forfatter og samlivsrådgiver, Solveig E. Vennesland, har flere gode råd å gi.
Her er god veiledning til foreldre om ulike sjangre innen dataspill, aldersmerking og veiledning til foreldreinnstillinger av spillkonsoller, smarttelefoner og nettbrett.
Mange foreldre publiserer ivrig bilder av barna sine i sosiale medier for å dele kjære øyeblikk med familie og venner. Men hvor går egentlig grensen for hva og hvor mye det er greit å dele?
– Snakk med barna og ikke la dem gå rundt og være redde unødvendig, sier Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
De fleste synes det er kjekt å se bilder fra barnas klassetur, barnehagens tur i skogen eller podens første seier på fotballbanen. Men det betyr ikke at man uten videre bør legge bildene ut på sosiale medier.
Med beskyttelsesloven har vi fått et samlet regelverk for alle medieplattformer. Det gir barn og unge bedre beskyttelse mot skadelig innhold i film og tv-programmer – på tv, kino, dvd og nett.