Startside: Digitale skoleløsninger og hva foreldre bør vite

Positivt ved skoleløsninger:

• Elevene får tilgang til apper hvor de lærer å skrive, regne, presentere og så videre.
• Elevene kan levere oppgaver digitalt til læreren.
• Elevene kan chatte med hverandre om oppgaver.
• Elevene får digital trening.

Negativt ved skoleløsninger:

• Personvernet er ikke alltid på topp.
• Løsningene innebærer noe risiko, som chat med fremmede, se skadelig innhold, deling av familiebilder.
• Elevene påvirkes av skoleløsningens merkevare (Apple, Google eller Microsoft) over mange år.
• Foreldrene har små muligheter til å påvirke skoleløsningene og vet ikke hva slags data som blir liggende igjen.
• Foreldre opplever det som vanskelig å hjelpe egne barn med lekser.
• Det er uavklart i hvilken grad skole-KI-ene innebærer risiko. Det er også vanskelig for foreldre å vite hva slags etikk og politisk syn som KI-en er utstyrt med.

Mer om de digitale skoleløsningene:

Hver skole har mange datasystemer, noen er for elevene, andre er for administrasjonen. Noen av systemene er flettet i hverandre.

De grunnleggende dataløsningene som elevene benytter oftest, er gjerne levert av Apple, Google eller Microsoft, i disse kan elevene skrive, regne, chatte, lagre filer og så videre.

I tillegg har staten et datasystem for både skoler, utdanning og forskning, det heter Feide og tilbyr for grunnskolen 240 undervisningsapper fra private aktører.

Feide tilbyr også tilgang til andre plattformer, slik som Utdanningsdirektoratets plattform Digilær som videre gir tilgang til andre undervisningsaktører, som for eksempel Adobe Connect.

Til sammen tilbys elevene et svært nettverk av tilbud fra ulike aktører og det er nær umulig for foreldre å ha full oversikt over hva som foregår digitalt i norsk skole, hvordan elevene påvirkes og hvilke spor de legger igjen.

Foreldre kan logge seg inn i noen av systemene, for eksempel for å sjekke om sitt barn har fått anmerkninger. De kan også sitte ved siden av sine barn hjemme når leksene utføres og på den måten få noe innsikt. Samtidig kan de da observere hva andre barn svarer i chat eller i samarbeidsoppgaver, det kan sammenlignes med at foreldre er på besøk i klasserommet og sitter ved en elevgruppe som gjør oppgaver.

Datatilsynets veileder for skoleløsninger sier at det er kun kjernetjenestene som kan benyttes av elevene. Skal tilleggstjenestene i skoleløsningene benyttes, må skolene få samtykke fra foreldrene (dersom disse tjenestene samler inn personopplysninger). Litt mulighet for påvirkning har altså foreldrene. Men det ser ikke ut til at myndighetene har definert hva som skal anses som kjernetjenester og hva som er tilleggstjenester. Man kan inntil videre ta utgangspunkt i leverandørenes egne definisjoner – selv om det i teorien kan bety at den ene leverandørens kjernetjeneste tilbys som tilleggstjeneste fra den andre leverandøren.

Google anser sin KI for en kjernetjeneste og har gitt den aldersgrense null år. Det virker altså som at det er bigtech som setter definisjonene om hva som er kjernetjenester.

I tillegg til de store skoleløsningene laster lærere ned også enkeltstående apper fra Apple-butikken og Google-butikken, for eksempel appen Fotspor eller appen Minecraft Education Edition.

Det digitale landskapet i skolen er altså svært omfattende og komplisert og består av mange store systemer som har mange apper eller som gir tilgang til underleverandører som igjen gir tilgang til underleverandører, i tillegg kan lærere benytte apper som hentes inn utenom de etablerte skoleløsningene.

Personvernkommisjonen gir en oversikt over dataløsninger som samler inn personopplysninger i skolen:

Personvernkommisjonen nevner også eksempler på leverandører.

De største leverandørene av skoleadministrative systemer i Norge:

• Visma
• Vigilo
• TietoEvry Education
• IST

Slike systemer samler inn et bredt spekter av personopplysninger knyttet til elevens skolegang, inkludert sensitive personopplysninger, skriver kommisjonen.

Typiske kommunikasjonsløsninger mellom skole og foreldre er:

• Visma
• Vigilo
• IST
• TietoEvry Education
• Zoom
• Microsoft Teams
• Google Workspace
• itsLearning
• Canvas
• Fronter
• Showbie

Ifølge KS anvendes også sosiale medier som Facebook.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens brukes av elevene. Personvernet antas å være bra når elevene bruker en KI som kommunen har avtale med for skolebruk. Det betyr at KI-en ikke bruker elevsamtalene for å lære seg selv opp ytterligere, og videre at samtalene ligger lagret kun i kort tid.

Barnevakten mener at staten må opprette et offentlig tilsyn som kan regulere på hva slags kunstig intelligens som barn blir utsatt for. KI-er finnes i mange varianter og er slett ikke nøytrale. Noen er venstreorienterte, andre er høyreorienterte. Alle KI-er preges av hva de er trent opp på av tekster og filmer og hvilke etiske koder som utviklerne har lagt inn.

Man kan hevde at kunstig intelligens er tryggere en gammeldags søk eller surfing på nettet. For kunstig intelligens pleier å ta med advarsler dersom noe er farlig. På den annen side fører KI-er samtaler med elevene, og man kan ikke vite hvor samtalen ender. Det var først etter flere selvmord blant barn at ChatGPT innførte koder som ikke skal støtte selvmord.

Noen KI-er er spesielt skrudd sammen for å være sosiale, de kalles KI-venner. Barnevakten advarer mot KI-venner. I California har man innført en lov som skal beskytte barn mot KI-venner.

Barnevakten mener at KI-er må utstyres med barnefilter.

Kunstig intelligens kan også benyttes av lærere, de kan sende inn elevenes oppgaver til kunstig intelligens for å få hjelp til retting eller annet. Foreldre kan spørre skolen hvilken politikk den har ved alle sider ved kunstig intelligens og hvordan dette kan påvirke elevene på ulike måter.

Skolefilter

Skolene er pliktige til å hindre at elevene ser skadelige innslag på skjermene. Barnevakten fremsnakket skjermfilter i flere år før det til slutt kom et stortingsvedtak og senere retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. Et filter kan ha en hviteliste og en svarteliste og kan også gjøre en automatisk vurdering av nettsider som ikke ligger inne i listene.

Skolefilter er ikke påbudt, men det det er vanskelig å oppfylle retningslinjene uten filter.

Barnevaktens synspunkt er at man bør ha filter for de yngste elevene og så kan filteret mykes opp etter hvert som elevene blir eldre. Målet er at filteret skal sitte i hodene på elevene, men det kan man ikke forvente av de yngste elevene. Det kan sammenlignes med at de yngste elevene ikke har full trafikkforståelse og ikke bør sendes i farlige gatekryss alene.

Veilederen fra Utdanningsdirektoratet handler også om forebygge samt ha rutiner for hva skolen skal gjøre hvis elever ser skadelig innhold.

Fremdeles får Barnevakten meldinger om hva som er mulig å oppsøke på elevenes maskiner, det er både porno og skrekk.

Her er Barnevaktens startside for skolefilter.

Skoleløsninger kan lekke persondata

• Microsoft sporer elevene, mener Østerrike (2025)
• Sviktende personvern i skoleløsningene (2020)
• New Mexico til søksmål mot Googles skoleløsning (2020)
• Hva skjer med metafilene? (2020)
• Nytt verktøy hjelper lærere å beskytte elevenes personvern (2021)
• Kommuner og skoler henger etter med personvern (2022)

Sporing, overvåking

• Er det greit at skolene bruker kamera i undervisningen? (2021)
• Hvor mye elevdata er det ok å samle inn? (2020 – fremdeles aktuell)
• Barnas digitale fotspor i skolen (2017 – fremdeles aktuell)

Hvilken innflytelse har foreldre?

I dag har foreldrene liten makt til å påvirke skoleløsningene. Det er kun tilleggstjenestene i skoleløsningen som utløser krav om samtykke. Noen yttervegger er det likevel, i Datatilsynets veileder står det at skolene må få samtykke fra foreldrene hvis det skal innføres biometri. Det betyr ganske sikkert at foreldrene kan si nei ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk, for eksempel. Også profilering av elever krever samtykke, ifølge veilederen.

• Spørsmålene som foreldre kan stille om skoleløsningen
• Skriv dataavtale med skolen
• Hva kan foreldre bestemme i den digitale skolen?
• Må foreldre erstatte skolemaskinen?
• I noen kommunner kan foreldrene gjøre skolemaskinen tryggere ved hjemmebruk

Påvirker elevene med merkevarer

Elevene påvirkes daglig gjennom ti års skoleløp til å bli venn med én bestemt digital merkevare som de møter også privat eller senere som voksne, for eksempel Apple, Microsoft eller Google. Det kan være en fordel å bli svært godt kjent med hvordan appene til en bestemt merkevare virker, for det kan man man få bruk for senere i arbeidslivet. Men samtidig er det fare for at elevene blir mindre skeptiske til sporing og overvåking fra store selskaper. De blir heller ikke opplært til at det finnes mange flere dataleverandører enn de tre store, og at noen dataleverandører til og med er ideelle som satser på åpenhet og minimal overvåking.

Barnevaktens fire forslag om digitale skoleløsninger

Barnevakten etterlyser overordnede regler og definisjoner for skoleløsninger. Her er Barnevaktens forslag i kortform:

• Lag nasjonale overordnede regler for digitale skoleløsninger og apper som brukes i skolen. 
  
• Alle rettigheter, plikter, regler, definisjoner og retningslinjer må samles på ett sted, i et forståelig språk for foreldre, lærere og skoleeiere – digitalt og åpent for alle.  
• Det må bli åpenhetsplikt om dataavtalene som den enkelte skole eller kommune inngår og som elevene blir en del av. Informasjonen om dataavtaler, filterbruk og lignende forhold må være digitalt lett tilgjengelig for foreldre.  
• En offentlig etat må få ansvar for å sjekke om skolene følger reglene, på samme måte som vi har Mattilsynet som sjekker restauranter. 

Les mer om Barnevaktens forslag.

Bruk av mobiltelefon og smartklokke i skolen

Udir har laget en veileder som anbefaler streng regulering av elevenes telefoner og klokker. I praksis betyr det mobilforbud på norske skoler.

Veileder om skoleløsninger, fra Datatilsynet

• Datatilsynets veileder for skolene

Mer om skoleløsninger

• Digitale skoleløsninger uten nasjonale regler
• Googles skoleløsning forbudt i Danmark
• Datatilsynet i Østerrike mener at skoleløsningen til Microsoft sporer elevene
• Også i Nederland er man skeptisk til datagigantenes skoleløsninger
• Sår tvil om kommunene har kompetanse til å kjøpe inn skoleløsning
• Skoler i Skottland drev ulovlig digital ansiktsgjenkjenning av elevene
• Barnevaktens innspill til digitale rettigheter for barn
• Personvernet i skoleapper må løses med selvrapportering
• Nettvett i skolen – hva bør foreldre gjøre?
• Sjekklisten som gjør skolemaskinen tryggere
• Skolene henger etter med personvern

Overordnede dokumenter og planer

• Regjeringen fikk forslag om hvordan beskytte barn mot skadelig medieinnhold
• Barnevakten utfordrer regjeringen
• Barnevaktens innspill til digitale rettigheter for barn
• Barnevaktens innspill til den digitale skolen
• Ny plan for digitalisering av skolen
• Myndighetene skal sørge for en trygg digital oppvekst
• Hva sier ytringsfrihetskommisjonen om barns digitale rettigheter?
• «Rett på nett»: Myndighetene skal gjøre barnas digitale liv tryggere

(Hovedbilde: Shutterstock /Barnevakten.)

Artikkelen ble publisert 26. juni 2021 og er blitt oppdatert senere, sist 5. november 2025.

---